Page 401 - Planter og tradisjon

Det har vært dyrket humle her i landet til erfaring at humlen ble best når det ikke fan­
henimot vår tid, til hjemmebruk eller til salg tes hanplanter i nærheten, slik at 'humlekop­
(se Olafsen 1 9 1 0 og KLNM). Noen eksemp­ pene' utviklet seg uten frø i. Men det er mu­
ler: «Om høsten har humlen noen små lur­ lig at folk har kjent til dette, og i allfall har
vete totter oppover stammen. Den klippes av de ikke hatt noen interesse av å la de unyt­
ved roten, så drar vi ned de lange plantene, tige hanplantene ta opp plassen. I samme
plukker av alle disse tottene, henger dem retning peker et eksempel som dette: «Ein
sammenbuntet i knipper opp til tørk på stab­ finn humleplantar mest på kvar gard, sjølv­
buret; de må ikke henge så de mugner, men sagt planta. Alle er hoplantar» (Gyland).
må tørke. En tar dem med i bryggelågen.
Disse tottene leveres på apotek hvis man selv Humlen ble ikke bare brukt til øl. «De
ikke har bruk for dem. Vi tok en liter eller små krusane kalte de homle. Det ble laget
to, kokte dem i vann til de ble godt utkokt, homlevann av dem, mot hoste og hælsjka­
silte av det tynne - det var omtrent en liter, tarr. Det var homlehage på Ettestad» (Dran­
rørte i litt rugmel, helte det på flasker og gedal). - «Humleøl mot vattersot» (Nor­
korket godt, satte dem på et frostfritt kjølig derhov). - «Frukten (raklene) ble sydd inn
sted. Når vi bakte kakebrød, tok vi en kopp i et putevar, som hodepute. Godt middel mot
av dette, lunket litt på det, hadde i litt mel søvnløshet. Det var lukten av humlen som
og en skje sukker, lot det stå, så begynte det virket søvende» (Uvdal). - «Humleblomst
å gjære og æse, da hadde vi det i deigen. Det i et stort bomullslommetørklæ å lægge på
ble fine brød, enda hadde vi ikke stekeovn puden til folk som ikke kan få sove er et
da, vi brukte to takker, la mursten rundt, tok gammelt råd fra en svensk lægebog. Jeg har
ut en sten, stakk brødene innimellem med en brukt humleposen til folk som var i høy tem­
lang trespade, satte i stenen, og fyrte pent peratur, og søvnen kom ganske fort, da luk­
over og under takkene» (Åmot). - «Foruten ten bedøver» (0. Moland; 'homlepude' også
vill homle [ fikk vi homle] fra homlehager. i Austad).
Frukttoppen av hunhomlen ble plukket om Under første verdenskrig var humlebla­
høsten og brukt ved ølbryggingen. En del dene det mest brukte tobakkssurrogat.
homle ble plukket i en lerretpose og utkokt «Bestemor lærte meg denne gåten: 'Tolv
i breskelåg» (Jevnaker). - «Tidligere dyrka kjerringar i ei stugu, tolv stakkar på kvar
nesten ved hvert hus til ølbrygging, nå nes­ kjerring, tolv lommer på kvar stakk, tolv
ten vekk» (Andebu). - «Ble sanket av ville pungar i kvar lomme, tolv rom i kvar pung,
planter, også homlehager» (Brunlanes; av tolv skilling i kvart rom, - å e de fe noko?'
ville planter også i Hedrum). - «Under kri­ Svar: Humlegarden» (Heddal).
gen 1 9 40-45 ble det dyrket humle på i all­ Selv om planten nå ikke lenger blir dyrket
fall en gard he�» (Bø). - «De dyrket humle i Norge med tanke på brygging, fins humle­
til ølbrygging før i tiden. Hver gård hadde planten fremdeles svært of te som en hardfør
gjerne en 'humlegard' på størrelse med et lite og hurtigvoksende slyngplante til pryd ved
stuegulv» (Heddal). - «Ble avlet og solgt, gårdene. Minner om de gamle humlehagene
til ølbrygging» (Eresfj.Vd.). - «Det var ikke fins fremdeles bevart i tallrike stedsnavn,
vanlig å dyrke humle her, men humlehager både gårdsnavn og enda mer naturnavn.
fantes og planten fins forvillet» (Meldal).
- «I gammel tid var det vanlig å ha en Navnet er overalt humle (og hum/i), m.,
humlehage på gården, til ølbrygging. På mens insektnavnet er f. Undertiden en b-lyd:
1
Strømstad hadde de til ca. 9 1 5 en inngjerdet humble, og alltid med europeisk u.
humlehage» (Kvam NT). - «Vanlig med Ordet humlekopper, som er blitt brukt
hummel-ga{i i Snåsa» (Snåsa). i fagspråk som navn på de hunlige blomster­
Sitatene viser at humle til ølbryggingen standene, later ikke til å ha vært brukt
ble tatt både fra dyrkete og ville planter. Det i dagligtale, heller ikke har det utviklet seg
sies ikke noe om at folk flest har gjort den noen annen betegnelse på disse enn humle.

386