Page 400 - Planter og tradisjon

Eresfj. Vd. (god kilde). - Bjønnasløkj Opp­ HIPPOPHAE RHAMNOIDES L., TIND­
dal ( «gammelt navn, men kanskje lite VED. På strand og ved elver, omkring
kjent»). Trondheimsfjorden og nordover til Ibestad,
Tvoregras Vik. samt et isolert voksested i Lom. - Tind­
veden pleier vokse i tette, ofte ugjennom­
trengelige kratt av busker som formerer seg
HIERACIUM, SVEVE. Tallrike arter over ved rotskudd og frø. Veden er seig og hard,
hele landet. - På steder hvor disse artene nå og det eneste den kan bli brukt til, er rive­
i det hele tatt blir benevnt, er det nesten all­ tinder noen få steder i Trøndelag. «Ble alltid
tid med navn som også blir brukt om andre brukt til rivetinner. Kappet i passe lengder,
korgblomstrede, især T araxacum, men også kløvd i firkantete stykker, og fikk tørke
Leontodon, og til dels Arnica og Hypochoe­ godt» (Ørland). - Ellers er denne tornete
ris. Mens alle de mer iøyenfallende formene busken ikke populær. Det er karakteristisk
av Taraxacum, løvetann, er knyttet til kul­ at tindvedkrattet langs elven i Melhus er
turmark og først i de siste mannsaldre har blitt kalt støggskogen.
fått sin dominerende plass i ugrasfloraen,
hører Hieracium til den opprinnelige flora; Tirmved (og støggved) Haltdalen, Melhus
derfor er det sannsynlig at en del navn (tærmved), Rissa, Stjørna, Ørland; Frol, In­
som nå mest blir brukt om vanlig løvetann, derøy, Leksvik, Verdal. - Tirm Jøssund;
til å begynne med hørte til Hieracium. Dette Inderøy, Skatval, Stjørdal. - Tirme Ørland,
gjelder særlig navnene gullboste og svæve, Afj: - Tørn Hitra; Frosta. - Tørni Leks­
kveldsvøva o.l. Den siste gruppen av navn vik. - T ornan Saltdal, Tjøtta.
sikter til det forholdet at blomstene (kor­ Disse navnene blir ofte brukt kollektivt,
gene) lukker seg om kvelden, som de gjør om bestanden eller stedet hvor den gror.
hos mange planter i denne familien. Dermed kan de også gå over til å bli egen­
«Når det var mykje kveldsøve i håen, navn (stedsnavn), som: Tindveden i Strinda.
vart det mykje snjo. Kveldsøve er Hiera­ Tinnøran i Rissa (Hasselviken), Tin'nen, en
cium» (Masfj.). plass under Østråt på Ørlandet, Tinnan på
Skjørøy i Jøssund, og flere på Fosen og i
K veldsvøva Meland, Voss. - K veldsvæve Verdal.
Gyland (-svæv); Kvam Ho. - Kveldsæva
Jondal ( «Er stor Hieracium, ikkje løvetann. HOLCUS LANATUS L., LODNEGRAS.
Den siste har eg høyrt kalle gul prestekrage. - Gosengras Bruvik.
Det hei ter kveldsæva - den som· sovnar om
kvelden. Svæva = få til å sova»). - Kveld­ HUMULUS LUPULUS L., HUMLE. Urer
søve Masfj. - Kveldskjødna Bakke. - og fuktig kratt, mot nord til sydligste Nord­
Kveldskryp Hornindal. - Kvelds-kjippa land. - Det er vanskelig å bli klar over
Forsand. - Nattesvæva Jølster (og Sunnfj., hvor humlen er opprinnelig viltvoksende i
en gammel liste). Norge, om den er det i det hele tatt noen­
Sauablom Nedstrand (om en liten sveve). steds. Den har vært dyrket lenge og har hatt
- Hestablom Skudenes. - Lambablom Fit­ gode muligheter for å forvilles. Allerede
jar, Jondal ( «Det gjeld ein liten sort med Frostatingsloven har bestemmelser angående
små blomar» ). - Soublekkje Kviteseid (om humle (om tyveri av humle og epler). I mid­
H .umbellatum). delalderen kom påbud om plikt for gårdeiere
Følgende er oppgitt av bare en meddeler til å dyrke en viss mengde humle, og slike
for hver: Bekkjegras Kviteseid (Brunkeberg, påbud ble gjentatt selv så sent som i mid­
«serleg Hieracium. men også Solidago» ). - ten av 1 7 00-tallet. På mange av de stedene
Flotteblom Tinn (om H.alpinum). - Mjokk­ hvor humle idag vokser tilsynelatende vill,
blome Vinje T. - Kransablomst Sunnfj. kan den være rest fra tidligere tiders dyrking,
(gammelt). på stedet eller i nærheten.

385

� '\ - Pl.m�c.:r og tradisjon