Page 399 - Planter og tradisjon
P. 399
bare notert i Østlandsfylkene samt Sannidal, De anførte opplysningene viser at ordet
Sauherad, Siljan. Særlig vanlig er det i V, kan bli brukt i temmelig vid og noe diffus
hvor gvein er notert i 10 av de 19 landkom betydning, men andre steder, og til dels i de
munene og vein i to. Ordet dekker et begrep samme herreder, kan det være temmelig spe
av sterkt vekslende omfang, men gjelder sifikt for Agr. tenuis, sjeldnere Desch. caesp.
øyensynlig utelukkende arter av grasfami (se disse).
lien. Mangesteds omfatter det så å si alle vilt
voksende gras. Eks.: « Vein er alt som blir GYMNADENIA CONOPSEA (L.) R.BR.,
igjen når kløver og timotei er gått ut » (Oslo: BRUDESPORE. Hele landet. - Rød hyak
Sørkedalen). - «Vennhøy er et tørt og saft sint, tjæretønne Langesund (sml. Orchis mas
løst gress på myr og kalkfattig jord. Hvis en cula). - Jonsokkoll, jonsoksku Eid SF (pr.).
kalker, blir vennbøyet borte » (Aremark; pr.
Poa trivialis). - « Ven, ikke vein, samle HEDERA HELIX L., BERGFLETTE.
navn for mange slags gras. Gamle tuer av Vanlig på Vestlandet, til litt nord for Ber
D.caesp. blir kalt venetuster. Gammel eng gen, mot øst til Hvaler og nær Drøbakk.
med mye Agrostis tenuis er veneng» (Rakke Ellers vanlig som prydplante innendørs. -
stad). - « Vein ble sagt om alt strå gras som Bergflette er det gamle og vanlige navnet i
ikke var timotei. Alle gras i naturlig eng de strøkene hvor planten vokser vill i Ho og
kunne bli kalt så, også strå av D.caesp. og R (iallfall nord for Stavanger). Dette navnet
D.flex.» (Enebakk). - «Alt villhøy er venn er også blitt utbredt på litterær vis.
høy. Et strå av D.caesp. er vennstrå» (Eid
skog). - «Vein er alt villgras inkl. D.caesp.» Bergalauv Os. - Bokkalauv Nedstrand.
(Grue). - «Kvein er Calamagr., Hierochloe, - Kjealauv Nedstrand, Rennesøy. - Lilje
Poa, Milium o. l. med topp eller aks» (Tor lau(v) 'Herad, Spind, Farsund', Lyngdal.
pa). - «Gvein, velkjent ord. En grasart i Vintergrønt Dypvåg, Eide, Tromøy.
skogen, beitet, men var ikke god ut på som Navnet eføy blir vanligvis brukt om He
meren» (Rollag). - «Gveine brukes som fel dera når den blir dyrket som prydplante, til
lesnavn for rødlig strå i villengen, f. eks. dels også om den viltvoksende, der hvor den
visne strå av Poa, Anthoxanthum o. fl. Har ikke er særlig vanlig. Om prydplanten også:
også hørt navnet gveineskog om dårlig skog Livets lengde Romedal; Voss; Frosta (også
med tørre trær iblant eller tørre topper» bare lengde), Lånke, Verdal. - S(j)lønge
(Uvdal). - «Naturlig eng der kjøpefrøet er Eresfj. Vd. - Se også Holmboe 1920.
gått ut, heter voll. Der vokser vein» (Borre).
- « Vi har flere slags enggras som blir kalt HERACLEUM LACINIA TUM HORN.,
gvein." Den almindeligste blir kalt enggvein, KJEMPEBJØNNKJEKS. Forvillet i N.
som det almindelige vollhøyet består av. Så Norge, især i Tr. - Etter sin massefore
har vi tusstegvein, også kalt merragvein, det komst ved Tromsø og sin kolossale størrelse
er også almindelig enggras [pr.: Desch. blir planten ofte kalt tromsøpalme. - Rak
caesp.]» (Brunlanes). - «Gveinhøy er høy leum Harstad. - Rake/ung Skjervøy.
fra eng der det sådde graset er gått ut. I Rottefrø Tromsø. - Rottegift Harstad.
andre herreder i V t.d. kalt voll» (Lardal).
- «Gvein er naturlig enggras: Agrostis ten., HERACLEUM SIBIRICUM L. OG H.
Festuca prat. » (Sem). - «Alt tynt gras på SPHONDYLIUM L., BJØNNKJEKS. -
gammel eng synes å bli kalt gvein. Det sva Navnet bjønnkjeks er notert atskillige steder,
rer temmelig nøyaktig til 'garnmælt vollhøy'. men er sikkert som regel litterært. Muligens
Vi har fremdeles gv i ord som 'gvass, gvine'» pålitelige: Bjønnekjeks Tinn ( «Skal være
(Stokke). - «Gvein er Agr. tenuis i hele gammelt. Bjønnen var så gal etter denne
Aust-Telemark, andre som ligner den. I Sau planten om våren. Den grodde oppe i liene. »
herad kan dei seia at Calamagr. er eit slag Opplyst av en god kilde, men identifiserin
gvem » (Sauherad). gen trenger å bekreftes). - Bjænnakjekse
3 8 4
