Page 398 - Planter og tradisjon

Eggel-, iggel-, se jæge!. alltid brukt sammensatt med -tuv, -sto! og
Eng-. Navn som enggras (enga-, engje-) sikter helt overveiende til D.caesp. (s.d.).
blir ofte brukt om Agrostis eller Desch. Kollgras «er alle slags toppgras» (Meldal).
caesp., men kan sjelden oppfattes som spesi­ Ragestrå. Bare notert i SF og MR. «Sam­
fikt for noen av disse. Engje-, engjastrå er namn for grasstrå. Fordi de svaier for vin­
i samme stilling; det er pHallende vanlig på den» (Jølster). - «Alle lange strå som veks
Vestlandet. Som rimelig er, kan det bli brukt vilt» (Norddal; også rojestrå). - «Rojestrå
om Agr. ten., f. eks.: «Dei gamle tala om er stort stivt engstrå som stend og roje, raje,
engjastrå, med brun blom» (Kvinnh.). Men i vinden» (Stordal). - «Rajestrå er lange
oftest siktet det iallfall fortrinsvis til D. tynne strå som rager opp over det andre gra­
caesp., især i MR. Engkall (enga-, engja-), set» (Syvde). - Av uviss sammenheng er
på Vestlandet, kan gjelde «toppgras i enga» rægatuva, oppgitt for Desch. caesp. (Ø.
(Rindal, hvor det for resten tydelig ble sagt Gausdal, to medd.).
enna-; det samme i Surnadal). Andre steder Revstreng, i diverse varianter, hører mest
er det blitt oppgitt spesielt for en bestemt til Desch. caesp. (s.d.), men kan også bli
art, men like of te er det tydeligvis uspesifikt. brukt om andre store gramineer.
- Engjimann, notert bare fra V. og Ø. Slidre, Røyr, rør, kan bli brukt ubestemt om
Gol og Hemsedal, er et samnavn for høye store gras med stivt strå, men mer lokalt
grasstrå i eng, mest Desch. caesp. også om bestemte arter, særlig Elytrigia,
Faks. «Fakse um dei fleste viltvaksande Phalaris, Phragmites (s. d.).
aksgras» (Ø. Gausdal; 'aks' betegner her Skjerpe. «Alt gras som vokser på ugjøds­
'topp'). - Faksgras Dovre (også frynsegras, let innhegnet slåtte på heimegarden» (Glop­
frynsestrå; Bromus sec.?). Se videre Bromus pen).
secalinus, Desch. flexuosa og Dactylis. Smyle, se Desch. flex. s. 3 1 6 .
Frøeng. « F roeng, fellesnavn for diverse Tøe� gardtøe, gardtoe, togras, er mange­
høge eller middelshøge grasarter med ut­ steds navn på grasveksten på tun og ved ut­
bredd topp som De-schampsia, Agrostis, Fes­ hus; den kan også bli kalt feitgras (sml. s. 33,
tuca o. fl. 'Fro' i bygdemålet betyr frø, og 89, 51 1 ) . Ett eks.: «Knut med ljåen, 1 0 .
det er sannsynlig at froeng betyr frøeng. De juli, byrja slåtten allfares. Dei slo fyrst tø­
fine småaks på disse grasarter kan jo minne graset kringom husa. Fyrste og andre hesje­
om frø» (Uvdal). - «Fræing, strå med sam­ fyllå kvarv fælt, sa dei. Når dei hadde fyllt
mensatt aks» (Hjartdal). - « Fræeng [ også hesjane ein eller to gonger, slo dei 'til brøytt­
oppgitt frøeng] er mange slags toppgras: Poa le' [breisle] sia når veret var til det» (Masf j.)
p r atensis, Festuca rubra, Agrostis» (Tinn). - Poa annua spiller alltid en betydelig rolle
Funt, punt, se bunt. på slike steder og blir gjerne helt domine­
Hundegras, se Dactylis glomerata. rende hvor det er litt fuktig (hvis den da
]æge! er et utbredt navn i N. De aller ikke blir avløst av Stellaria med. o.a.); der­
fleste steder gjelder det først og fremst Desch. for er tøe o.l. ofte et spesifikt navn for Poa
caesp. (s.d.), men uten at det alltid blir skjel­ annua. Men det hender også at ordet kan
net skarpt mellom denne art og andre høye være ensbetydende med hå: « T øa var nav­
strå. Et ekstremt eksempel er: «Eit jægefgras net på gjenveksten i enga etter slåtten»
er alltid eit toppgras, helst av dei høgvaksne, (Evje). Omvendt kan ordet hå på andre ste­
som t.d. sølvbunke, og kanskje mest nytta der bli brukt spesielt om Poa annua (s.d.).
om denne. Det vart surne stader skjelna mel­ Ufegras. «Noko langt, grønt, saftig gras
lom storjæge! og småjæge!, Til sistnemnte som grodde i bergskorter» (Stokke). U{e =
høyrer Poa- og Agrostis-arter» (Hattfjd.). huldre i V (i Stokke oppgitt u'/a). Da elgen
- Et annet eks.: «]æ'ge/, jæge/n, jæge/tuve, begynte å bli vanlig igjen i V i forrige år­
er høgt gras, ugras, dårleg f6r, men kyrne et hundre etter å ha vært helt borte, ble den
det i tørka stand» (Nesna: Bardal). - Egge! kalt u{eku (sml. E.prat.).
og iggel, som er samme ordet, blir øyensynlig Vein, ven, venn, gvein, kvein. Ordet er

3 8 3