Page 397 - Planter og tradisjon
P. 397
Følgende navn er stort sett samnavn for oftest nærmere o , Åseral (oppgitt som stor
arter som har noenlunde samme utseende punt, visstnok D.c.); Forsand, Nærbø (pont
eller fra et praktisk synspunkt har andre vik gras, pr.: Agrostis ten., Poa prat.); Voss
tige egenskaper felles; men til dels, i allfall («gjeld D.c. og andre»), Vossestr.; Vik. -
lokalt, blir navnene knyttet i særlig grad til Funt, vokal oftest nærmest o eller ou, Aur
en enkelt av disse artene. land (i allfall mest D.c.), Balestr. ( «Om
Bor( d)egras er fellesnavn for planter med stive tuedannende grassorter, bl. a. sølv
lange smale blad; overveiende gramineer, som bunke, som var tunge å slå med ljåen»),
Desch. caesp. Aurland. Hafslo, Luster.
Bunke, bunk, bonk, er stort sett samnavn Breigras Fåberg (Dact. glom.), S. Fron
for store, helst tuedannende toppgras, men (Ca/am.).
gjelder fortrinnsvis de høye stråene. Det Buster, gramineer, Luzula o. l. som kan
er overveiende knyttet til Deschampsia cae brukes til pynt i buketter, Torsnes.
spitosa (D.c.), som er den vanligste arten av Dagrabb, med en del varianter, er et van
denne typen og den som folk har hatt mest lig ord i Trøndelag, men er bare så vidt på
med å gjøre, men avg-rensningen av begrepet truffet utenfor dette området. Det sikter
er nesten aldri skarp. Uttales alltid med luk ikke til noen bestemt slekt eller art, men blir
ket o. Endevokalen mangler oftest, unntatt vanligvis brukt om alle store viltvoksende
steder som nedenfor er merket -e, samt NT strå, helst dem med topp. Dagrabb er notert
hvor det nesten overalt heter bonki. Ordet fra 21 h. i NT, svært ofte i formen dagrabbi.
fins bare i deler av Østlandet og fremfor alt Noen eks.: «Almindelig gras langs veikanter
i Trøndelag, sjelden lenger nord: Engerdal og på naturlig eng » (Inderøy). - «Dagrabb
( «alle slags grasstrå»), Kvikne ( «høye gras er gulaks, kvein o. l.; også samnamn på vill
arter»), St. Elvdal (og langbonke), Tolga, gras i hakkslått» (Mosvik; pr.: Agrostis ten.
(-e), Tynset (om «Anthoxanthum o.l.»); Få med Desch. caesp., Festuca prat., Poa prat.,
berg (-e, og bonkegras; mest"om tuer av D.c.), Anthox). - «Om bunke, svingel, rapp,
Heidal (-e); Voll (-e); Brekken (mest om hvein o. l.» (Overhalla). - «Alle større, både
stråene av D.c., mens bladene er skjærgras), aks- og toppgress» (Skogn). - «Alle slags
Budal (bonkstrå, av D.c., Agrostis, Poa), toppgres, spesielt D.flex. » (Skogn, en annen
Geitastrand, Horg, Hølonda (også Agrostis), medd.). - Dagrapp Mosvik, Verdal (også
Meldal ( «alle slags kollgras, dvs. toppgras» ), darrap og andre varianter). - Dagrepp Frol,
Melhus, Rennebu ( «alle toppgras blir kalt Frosta, Skogn. - Daglapi Velfj. (fellesnavn
bonkgras, især av eldre folk»), Selbu, Ålen for gras, inkl. Anthoxanthum). - Da!grabbi
( «samnamn for diverse toppgras, slike som Foldereid (D.caesp.), Høylandet.
ble tatt inn i stuene til pynt»), Trh. (om Mens formene med dag- er innskrenket til
Calamagr., tatt inn til pynt); Beitstad («stor NT, har formene med dogg- og døgg- sin
grastuve, helst av D.c. »), Frosta, Hegra tyngde i ST. En får ofte forklaringer som
( «alle større gras »), Leksvik, Meråker ( «store disse: «Helst bruka um gras med stort og
gras i skogen og på hjemmejordene »), Skat greinrikt aks som samlar mykje dogg»
val (store toppgras); Målselv (banke, grov (Roan). - Døgglabb Aure; Bjugn, Hitra,
bonke, høye strå), Sørreisa (storbonke, sær Stjørna, Ørland; Leksvik ( «ethvert toppgress
lig D.c.; småbonke Poa, Agrostis, Festuca går under dette navnet»), Ørland («Toppen
rubra o.l.). - Gråbonk, visstnok overvei samler så meget dugg. Navnet brukes. Den
ende D.c., Frosta, Hegra. Stjørdal. riktige døgglabb er D.caesp., men navnet
Bunt Bykle, Valle (buntæ). - Buntestrå, brukes også om Poa prat. o.l.»); Leksvik
bunteng, t.d. bonteng, Drangedal ( «to slag, ( «Ordet ofte brukt ubestemt om alle store
D.caesp. og D.flex. » ), Fyresdal, Kviteseid, gras, men spesielt om D.caesp.: 'De e no berre
Lunde (bunteng, pr.: D.c.), Lårdal (Agrostis døgglabben'.» Også dauglabb). - Dogglabb
ten.), Nissedal, Rauland (bonteng, pr.: D.c.), Hemne (D.caesp., Agrostis, Poa), Lensvik,
Vinje; Haus (buntagras). - Punt, vokal Røros Is.; Sparbu.
3 8 2
