Page 396 - Planter og tradisjon

(26), eller hvor mange hester i brudefølget stråene kommer til å henge sammen, i en stor
(1). Mindre vanlig har det vært å stikke et ring eller i flere små, og om disse eventuelt
strå inn i hinnen og si «Sol, regn» eller «gift, henger inni hverandre eller er løse, Leken er
ugift», eller «Ja, nei» for å få svar på et notert fra 30 herreder over hele landet. En
spørsmål som var stilt på forhånd. stor ring kunne bety at et ønske, eller tre
(5) Et tørt strå ble stilt loddrett og tent ønsker, skulle oppfylles, eller det kunne bety
på. Den retning som strået bøyer seg mot, «lykke» i sin alminnelighet og særlig i kjær­
viser hvor kjæresten bor (N. Rana). lighet, eller hvor stor gård en skulle få. Flere
(6) Kile en over munnen, og hvis vedk. steder het det at små løse ringer tyder på
smiler har han eller hun kysset jentene resp. barn utenfor ekteskap.
1
guttene. ( 1 ) Blåse i gras blad. Et gras blad blir
(7) Trekke strå. En holder innP- i sin lukte lagt mellom tommelfingrene, godt strammet.
hånd stråstykker av forskjellig lengde, så Ved å blåse inn mot bladet får en frem
mange som der er deltakere; alle stråstykkene en sterk skjærende lyd. Som ved andre slike
stikker like langt ut på den ene siden av hån­ blåseinstrumenter sa de voksne ofte at barna
den. Hver deltaker trekker et strå, og den måtte ikke gjøre det, for da ble det regn.
som får det lengste, har vunnet. ( 1 2 ) Flette strå, til «harper», dukkemøb­
(8) Bær på strå. Deschampsia flexuosa ler, fuglereir o.a. (sml. ]uncus squarrosus).
eller Agrostis tenuis blir ofte foretrukket. ( 3 ) Barna trakk et toppgress mellom to
1
Formålet var enten å frakte bærene, særlig fingrer og etter den måten toppgrenene ord­
jordbær, hjem på denne måten, eller å lage net seg på, sa de at det ble høne eller hane
perlebånd, særlig av forholdsvis tørre, røde (Sømna) eller det skulle vise om de skulle få
bær (sml. r ctostaphylos uva-ursi), men også pen brudebukett (Valsøyfj.).
A
blokkebær o.a. Halmstrå av kornslagene har gitt barn
(9) Spise grasstrå. Den nederste myke de­ materiale til diverse leker (se 26). Se også
len av et ungt grasstrå som en trekker opp Phleum pratense og Taraxacum.
av sliren, smaker litt søtt og blir stundom
spist (Larvik, Anthoxanthum ble foretruk­ Fellesnavnet er gras de aller fleste steder
ket; Dypvåg, Holt; Stavanger; N. Vågsøy; i landet, men det fins varianter med e eller æ
Geitastrand; Steigen). «Barna spiser bunke­ i stedet for a, og med lang eller kort vokal.
strå» (Brekken). - Det har vært vanlig Grensene er til dels blitt noe utvisket, enten
mangesteds å advare mot å tygge på strå fordi formen gress har vunnet terreng gjen­
p.g.a. fare for actinomycose. nom skriftspråket, eller omvendt fordi gras
(10) «Knytte lykkering» ( «lykkestrå», er blitt oppfattet som det riktigste norsk og
«kjærleiksband», «firstrå»). Til denne le­ dermed har kommet til å dekke over en sted­
ken brukes oftest 4 eller 5 strå, sjeldnere 6, 7 egen form med e. - Grass (kort vokal) fins
eller 8, unntaksvis flere. En deltaker holder iallfall noen steder i V og Agder, ved siden
stråene i hånden, så at like meget av dem av gras. - Gress og gres i deler av Ø; St.
stikker ut på hver side, og en annen knytter Elvdal (lang vokal). Gress Grong, Kolver­
dem sammen, to og to, på hver side. Er det eid, Kvam, Leka, Leksvik Røyrvik, Snåsa,
et ulike tall, f. eks. 5, skal en gjerne ordne Sørli, Vikna. De følgende har som regel lang
de to av stråene med rotenden den ene veien, åpen e : Bindal, Bodin, Buksnes, Bø, Elsfj.,
og de tre andre den andre veien; så blir to Gimsøy, N. Rana, Rødøy, S. Rana, Tysfj.,
strå knyttet sammen, rot mot topp, på hver Øksnes; Gratangen; Hillesøy, Nordreisa,
side, og de to løse endene blir knyttet sam­ Sørreisa. Særlig i N er forholdene iallfall nå
men over neven. Er det et like tall, kan en sterkt blandet. Et eksempel: «I Melfjord,
enkelt utføre leken, ved å holde stråene mel­ som støter mot Rana, og blant ranværinger
lom knærne, knytte alle endene parvis sam­ i Rødøy i det hele tatt: gres (lang e), ellers
men på den ene siden først, snu bunten, og i herredet: gras» (Rødøy). - Bardu og Måls­
knytte de øvrige. Formålet er å se hvordan elv har gras.

381