Page 395 - Planter og tradisjon

enga som ikkje vert slege siste året (attstø­ pen så heller mot, viser den kanten som
eng), kan ein plukke fjorgraset om våren, kjæresten skal komme fra. Strået holdes nøy­
legge det i sekker og bera det heim. Slikt kan aktig loddrett, ellers er det juks. Til dels er
ein begynne med såsnart marka er berr. Skjer det blitt sagt at hvis dråpen holdt seg på
ein det til hakkels saman med høy og sett toppen uten å renne til noen kant, skulle en
til mjøl, er det eit bra hjelpef6r. Å skjera bli ugift. Denne leken er kjent fra iallfall 60
frisk blåberlyng å hakk det å blann det med h., de fleste på Vestlandet (26 Ho, 13 SF),
fynn går og an» (Vinje T). - «Lyng vart men også noen på Østlandet og i Trøndelag.
slege saman med dausenn» (Haram). - «De Til dels ble gulaks, Anthoxanthum odo­
var ikkje så redd for fynne i gamle dage, - ratum, foretrukket; dette er notert fra 12 av
'det var føe i alt som fylte'» (Singsås). - de 60 h.
Det kunne også hete: «Farlig for hestene om I ett tilfelle het det at om dråpen var klar,
våren» (Bykle), men det har særlig gjeldt skulle en få «blank brur», med pent ansikt
Nardus. - «I høynøa om vårene var det (Meråker). I et annet tilfelle (Ørsta) ble det
vanleg å sanke vissent gras langs elvebak­ tilføyd at om det ble tre dråper, skulle en bli
kene og i liene. Det kaltes daugras eller gift med den en er glad i. Et tredje sted
fynne» (Nordreisa). (Herøy MR) het det at hvis saftdråpen ble
sittende på enden av strået, ville første bar­
Kalender, varsler. - Tiden for å begynne net bli gutt; det var gulaks som ble brukt.
slåtten retter seg etter hvor langt slåttegraset ·(2) «Sjå kvar ein vart verande i verda».
har utviklet seg. Vanlig var det å se etter om Samme som foreg., men retningen av dråpen
blomstringen var over, eller i allfall begynt, skulle vise ens bosted i fremtiden (Dalsfj.).
på graset som helhet, men oftere ble dette (3) «Bytte hestar». Ble lekt av to eller
merket knyttet til bestemte arter (i nyere tid flere, som presset en dråpe ut av hvert sitt
timotei, se Phleum pratense). Et annet merke: strå. Dråpen var hest, og en skulle forsøke
«Dei kjenner etter om den øvste delen av stjele motstanderens hest ved å holde stråene
stilken har festa seg i skotholken og da er bort til hverandre. Til dels ble gulaks fore­
det tida til å børje slåtten» (Folldal). - «Når trukket, men andre arter blir også nevnt,
korngraset blømte var mjølkemengda i kyrne i ett tilfelle (Eid SF) Luzula pilosa. Leken er
på det høgste om sommeren» (Engerdal). blitt notert fra 15 h. «Leiken heitte 'å byte
«Når graset skyt tidleg om våren, dvs. tid­ mara'. Hest beiter endå ein mare, fl. mara(r)
leg viser det strået som ber aks, vert det eit i målføret» (Hemsedal 1969).
turt år» (Tinn). ( 4) Speil og spådom. En bøyer et grasstrå
«Når katt eller hund spiser gress, blir det til en løkke eller trekant, og stikker den i
regn» (N. og S. Høland; samme eller lig­ munnen for å fylle den med en hinne av
nende fra Løten; Larvik; Lyngdal, Rande­ spytt, et «speil» (en 'speile', Tjølling), som
sund; Voss; Vikna). - «Hvis kyrne ber det gjalt å få så stort som mulig. Hvis de
grasstrå i kjeften når dei kjem inn frå hamna ikke fikk hinnen til å holde, ville det bli regn
om kvelden, vert det regn» (Tinn). - «Hvis (Oslo; Hole). Hvis hinnen var klar, ville det
det heng vatsdråpar på graset, blir det regn» bli godvær; dette er notert fra 12 h., derav 9
(Kviteseid o.m.a.st.). på Østlandet. En variant: «Dersom ein med
Barnelek. - For barn har gras gitt mate­ eit anna strå kunne pirke hinna klar utan at
riale til mange slags lek: den sprakk, vart det fint ver» (S. Fron).
(1) «Se hvor kjæresten skal komme fra». Videre kunne en prøve hvor mange ganger
En trekker i den øverste delen av et ungt en kunne stikke et annet strå gjennom hinnen
grasstrå så at det løsner inne i sliren tett over før den sprakk. Dette kunne være en kon­
øverste leddknute, en vender det opp ned, og kurranse, men oftere var det en spådomslek.
den myke saftige delen blir trukket mellom Det kunne vise hvor mange leveår en hadde
tommelfingernegl og pekefinger så at en saft­ igjen (notert fra 5 h.), hvor mange år til
dråpe blir presset ut. Den siden som saftdrå- brylluppet (5), hvor mange barn en skulle rn

380