Page 35 - Planter og tradisjon

lige måtene om rakler, kan palme, f., og især ter er notert blomstra (Kinn) og blomstrar
palm, m., ha betydningen ( 4) knopp, særlig (N. Vågsøy). - I MR er Viola tricolor no­
på frukttrær (s. 17). tert med navn som ender på -blomst(er) fra
Dari, darlar, om rakler på bjørk, hassel 45 kommuner (av 68). De fleste av disse 45
o. a.: Kinsarvik, Kvam, Ullensv.; Vik SF skyldes litterær innflytelse. Men det er verdt
( «bjørk, åre, selja, hatl» ). å merke seg at i 18 av de 45 tilfelle ble opp­
Kumar, kummar, kummur o. 1., m., er det gitt -blomster, i ett tilfelle (Vartdal) uttryk­
vanlige ordet fra og med Ho og nordover. kelig -blomstr. I Syvde heter det ein blomstr,
På Østlandet er det til en viss grad blitt fl. blomstra. - Også i Trøndelag treffer en
spredt gjennom litteraturen, fordi det er blitt ofte på blomster, som er entall (likesom ertr
et normalisert ord i nynorsk, men også på eller artr). F. eks.: ein blomster, blomstern, to
Østlandet er det visstnok gammelt på sine blomstra, all blomstran (Kvam NT). «Ein
steder; iallfall gjelder dette for deler av gul blomster» (Roan, om Nuphar). Sau­
He: Kommer (lukket o) er notert fra Elve­ sprengblomstern (Verdal, om Cirsium hete­
rum, Engerdal (også om selje), Løten, Åsnes, roph.). Nypblomster (Otterøy, sing., Rosa).
og 'Hedmark'. - I N er noe tilsvarende ikke notert, men
I hovedutbredelsesområdet er første vokal i Tr f. eks. smørblomster (Berg, Ran. acer),
u, lang på Vestlandet, kort MR og de fleste vassblomster (Målselv, Skjervøy, Caltha).
steder nordover. I første tilfelle er det 2st. Blom, m., i betydningen blomst (på V est!.
tone!., men med kort vokal er det som regel er blom også = bregne), opptrer nesten bare
1st. tone!. - Kumar store deler av Ho og til i sammensetninger, er vanlig pli Østl., men
dels ellers på Vestlandet, samt noen steder i har tyngdepunkt fra V til Ho.
N og Tr. - Kubmar, fl. kumra(r), i sam­ -blomme er praktisk talt innskrenket til He
mensetninger: kumrabjørk, Fusa, Hamre, og 0, med noen få notater Ak og B. Uttalen
Haus, Strandvik. - Kummar SF, MR, ofte varierer og er ofte -blømme (St. Elvdal o. a.
N. - Kummer Brekken, Glåmos, Malvik, st.: Bløme, m.) «Blommæn, har,n æ gul»
Røros, Røros Is., Singsås, Ålen. - Kummur, (Hattfjd.)
kummul, dominerende i ST og NT. Svært Blome, m., er i motsetning til de to fore­
ofte sikter det til de uutsprungne hanraklene gående ofte brukt usammensatt. Brukt pli
på bjørk, vinter og vår (se også Betula samt denne roll.ten er det normalisert i nynorsk. I
Sankef6r). sammensetninger er det mest notert i O og
Tatar Flesberg (utsprungne rakler på selje B samt noe i AA og VA.
og bjørk, etter en annen medd. også, eller Som vanlig i morfologien opererer den
bare, knoppene før de er sprunget ut; gam­ vitenskapelige og folkelige terminologi ikke
melt ord, nå ute av bruk). med samme avgrensning av begrepene. I dag­
ligtale blir blomst og blome brukt ikke bare
om det som botanikerne kaller så, men ogsli
10. Blomst om mange slags blomsterstander, dessuten
Ordet blomst, m., opptrer ikke sjelden med ikke sjelden om blomstrende urter ( «bloms­
entallsformen blomster, m., som en remini­ ter og trær»). «Det er fine roser på blåmmen
sens fra gno. blomstr. Eks.: En stemorsbloms­ din» (N. Odal). - «Blomst heter ein blom.
ter (Ringsaker). I V er entallsformen ofte Formen blome, m., sikter til hele planten»
blitt til blomst, men flt. blomstrær, blomst­ (Hol B).
rane. I SF blir plantenavn ofte oppgitt med Synonymer til blomst er:
endeledd -blomster, uten at det alltid er mu­ Gull er oppgitt, ytterst sjelden, i Ho (Mo­
lig å vite om dette er entall eller flertall. dalen, gudl, i navn pli Ranunc. acer, Caltha
«Vanlig navn på Ranunculus acer er smør­ o. l.), men svært vanlig i Nordmøre og
blomster» (Eikefj.). - «Her: Blomster. Len­ Trøndelag (goll} og N. Det er endeledd i
ger ute i fjorden: Blome» (Luster). - Bloms­ mange sammensatte ord som er å oppfatte
teren (Jølster). Som flertallsform av bloms- som navn pli vedkommende planteart, f. eks.

20