Page 393 - Planter og tradisjon

Enkeltnotater: Hum{egull Melhus (sik­ norsk innholdsmessig ikke fjernet seg så
kert homme{-). - Jomfrumariaskåpe Røm­ svært langt fra gammelnorsk, hvor gras
skog. - Sankthansblomst Bærum. - Buse­ svarte til det moderne botaniske begrep urter,
marm Dovre. - Vinnskjæ{ing(blom) Fåberg altså ikke-forvedete planter (i dagligtale idag
(sml. Geran. silv.). - ]onsokblomme Ø. har urter en annen betydning enn den bota­
Toten. - Sokkebandsblomst Sauda. - Rø­ niske). Vil en presisere at 'graset' er grami­
vabjødla Voss ( «i strøk der Digitalis van­ neer, kan det bli sagt strågras (Enebakk;
tar» ). - Dokkblomster Oppdal (Drivda­ Vardal).
len). - Smellar Foldereid. - Homme/koll I sin bygning avviker gramineene så sterkt
Inderøy (vanligere navn enn homme/bloms­ fra de fleste andre planter at en kunne ha
ter). - Ølkong Inderøy (kanskje helt lo­ ventet, i betraktning av den praktiske be­
kalt). - Brurblomster Trondenes. tydning de har, at det skulle ha eksistert en
del folkelige termer for de forskjellige de­
GLECHOMA HEDERACEA L., KORS­ lene av grasplanten. Dette kunne være verdt
KNAPP. I skogbunn og som ugras, mest en egen undersøkelse. I foreliggende materi­
Østl., sparsommere mot vest og nord. - ale er det noe tilfeldig, det som er kommet
Djevlens øye Horten ( «farlig å plukke »). med.
Unge spirer, som kommer opp over jor­
GLYCERIA FLUITANS (L.) R.BR., den, er vanligvis kalt brodd, i litt forskjel­
MANNASØTGRAS. Våte steder, til N. - lige varianter (s. 25). I et sterkt begrenset
Søtgras Masfj. - Veitgras Ørland. område av det laveste Østlandet kan det hete

GNAPHALIUM NORVEGICUM GUNN., ine, f. Dette ordet er notert i følgende til­
SETERGRÅUR T. Mest i fjellet, hele lan­ felle:
det. - K vovugras Rauland ( «Folk togg på Hobøl: lna = nyspirt åker ( «nå formo­
ei tugge av bladi » ). dentlig ukjent»).
Skiptvet: /ne, best. ina, = første brodden
GNAPHALIUM ULIGINOSUM L., på korn om våren.
ÅKERGRÅURT. Fuktige steder, til N. - Spydeberg: /ne. «Kveken likner åker-ina,
Sølvgress Berg 0. dvs. spiren av korn om våren».
Bærum: « Vanlig uttrykk er 'ina stikker'
GRAMINEAE, GRASFAMILIEN. - At når kornet spirer om våren, men bare så
det folkelige arts- og slektsbegrep er for­ lenge det er gullig, ikke helt grønt. »
skjellig fra det vitenskapelige, kommer ty­ Enebakk: len = spirene i en kornåker.
deligere frem i forbindelse med grasfamilien «Er det kjølig vær er ikke iena så pen. » Også
enn noen annen plantegruppe. oppgitt ine, best. ina.
Dette viser seg allerede i forholdet til be­ S. Odal: /ne. «Det er pen ine hos N.N. »
grepet gras, gress, som har en helt annen av­ - «/na er pen. »
grensning enn familien Gramineae i bota­ Brunlanes: I'na (best. form; lang i) = spi­
nikken. I vanlig språkbruk ville ingen kalle rende korn i åker. Også ila = spirer på korn
kornslagene gras. På den andre siden blir or­ før de kommer opp i dagen. «Hold hønsa
det gras eller gress brukt ganske vanlig om en vekk fra såa for de sparker av ila. »
del andre enfrøbladete · planter med smale Ramnes: /ne = spirer av korn.
opprette blad (hvis de da ikke kommer inn Tjølling: In' a = spirene av korn.
under begrepet siv eller storr). Videre blir Som nærmere omtalt i forbindelse med
bredbladete tofrøbladete urter også betegnet Elytrigia repens, er ordet gått inn i inngras,
som gras hvis de f. eks. er av interesse som som er det gamle navnet på kveke i en be­
beiteplanter. Endelig har vi potetgras, gul­ grenset del av Østlandet. - Aasen ( 1 8 7 3)
rotgras o. l., altså bladene og de bladbæ­ angir under eigind mange andre former av
rende stenglene av mange slags kulturveks­ ordet fra andre deler av Sør-Norge. Eneste
ter. I det hele tatt har begrepet i moderne i foreliggende materiale: Ai'ind Ø. Slidre.

378