Page 392 - Planter og tradisjon
P. 392

Følgende  navn er eksempler på  at forled­  Navnene,  som  er  langt  sparsommere  på
         det blå- kan bli brukt i navn på planter med   Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag,
         fiolette  blomster  som  de  fleste  syns  er  nær­  sikter  oftest  til  at blomsten  i  form  og farge
         mere røde (sml. Trifol. p r at.).         minner om en humle.
           Blåhatt  Kinsarvik  (blao-);  Sunnfjord
         (gammelt);  Vefsn,  Vevelstad.  - Hattgras
         Beiarn, Hattfjd.  (bladene). - Blåfiol Gaular
         (-fiole) ;  Vefsn.  - Fiol-blå  Hattfjd.  («Då eg
         vaks opp her,  var  det  fiolrø  Melandr.  rubr.
         og fiolblå, og eg høyrde dei nemnt berre so­
         leis»  ). - Blåsoleie Hamre; Askvoll, Aurland
         (blao-), Balestr.  (Kan også bli brukt om an­
         dre arter:  « Blå  soleia er nøgje nok an  ten det
        geld  skogstorkenebb,  turt,  blåknapp  eller
        noko  anna  blått»),  Bremanger,  Eid,  Førde,
         Gaular, Jølster  (oftest i to ord),  N.  Vågsøy;
         Syvde,  Vanylven.  - Blågull  Modalen  (-dl,
         Eksingdalen,  medd.  var  en mann  på 80 år,
         1942);  Nordli.  - Blåblomst(er)  Bjørnskinn,
        Hattf  jd.,  Skjerstad  (  «gammelt  navn  blant
        barn»),  Sortland.  - Blåskål  Alversund.  -
        Blåmann  Ørland. - Blåstut Beitstad.  - Blå­
         mor Foldereid.
           Blåhanagull  Dønnes,  Elsfj.,  N.  og  S.
        Rana.  - Blåhanakåkk  Hadsel  (sml.  Me­
        landr. rubr.) .
           Tusseblom Kviteseid, Seljord.
           Enkeltoppl.:   Seterb/omme   Elverum
        ( «sannsynligvis  nokså  lokalt»).  -  Silke­
        vippa  Suldal.  - Skålablom  (sml.  Ranunc.
        acer)  Fitjar.  - Giktsoleia  K  vinnh.  - Svul­
        legras  Fjaler.  - Silkjesoleia  Førde.  - Gikt­
        blomster  Vik  SF.  - Geitskitblomster,  ku-,   Fig.  112.  Humleblomst,  Geum  rivale.  -
        Bjugn.  - Kåpe  Brekken.  - Gullhans  Hø­                 Sv.  Manum.
        londa. - Setergolt  Høylandet.  - Da/dråppå
        Meråker.  - Hønekam  Andenes.  - Jæit­      Humbleblom, med varianter,  er  et  gam­
        blomst  (-gras)  Hattfjd.  -  Buvegblomst  melt navn, men det er neppe mulig å si i hvor
        Velfj.                                    høy grad innflytelse fra bøker har vært med
                                                  på  å  utbre  det og  å gi  det  den  form det  nå
        GEUM  RIV  ALE  L.,  ENGHUMLEBLOM.        har på de forskjellige steder. Siste ledd vari­
        Hele  landet.  - Med  sine  rundt  klokkefor­  erer  med  -blom,  -blomme,  -blome,  -blomst,
        mete,  lodne  blomster avviker denne planten   -blomster.
        fra  andre  norske  planter.  Den  tar  seg  godt   Hom'melb{ome  er  notert for Lesja  og  0.
        ut i buketter av ville blomster,  og siden den   Gausdal,  mens navnet i  Trøndelag og videre
        dertil er  svært  vanlig,  kjenner  de  fleste  den  nordover  er  hom  'me{blomster  Geitastrand,
        av utseende,  svært ofte også av navn.    Oppdal,  Selbu,  Stjørna;  Frosta,  Inderøy,
          Det  hender  at  barn  bruker  den  i  sin  lek.   Ogndal,  Otterøy,  Skogn,  Vikna,  Åsen;  Al­
        «Barna  leiker  dragkamp  med  humleblom­  stadhaug,  Hattfjd.;  Malangen.  - Stundom
        mene.  De slår eller dreg med planta,  og  den   blir  navnet  bare  humle.  - Humlegras  Al­
        som først mister 'huguet', har tapt» ($. Odal).   versund; Sogndal.

                                                                                       3 7 7
   387   388   389   390   391   392   393   394   395   396   397