Page 391 - Planter og tradisjon

Navnet storkenebb er sterkt utbredt og til raudsolleie, som er jonsoksolleie»; også -gras) ;
dels naturalisert, men opprinnelig litterært. Vanylven. - Seksokblomster Grong (syfte­
Sankthansblom, santehansti-, -blomme·, sok, 2. juli). - Jænsukkublomster Kvam
-blomst, er det eneste navnet som er notert NT. - Jensmessblomster Nordli ( «Jens­
mess var før det alminnelige brukte navn på
St. Hans; nå holder det på å bli gammel­
dags»), Sørli ( «Jensmess og St. Hans er al­
minnelige»).
Sjuskjær er basis i en stor gruppe navn som
sikter til at bladene har syv fliker og syv
skår. Det hender at folk kan gi denne for­
klaringen, som utvilsomt er den rette. Men
vanligvis er navnet blitt så forvansket at
den opprinnelige meningen er gått tapt og
iakttakelsen bak den er glemt. Utviklingen
kan gå i forskjellige retninger. I strøk hvor
syv heter sjau, blir forleddet of te til sau( e )-,
-skjær eller -skår blir til -skjæring og som et
ytterpunkt kommer man over til at navnet
har noe med vindskjæring å gjøre. Vindskjæ­
ring var en svingbar arm, av tre eller jern,
til å henge gryta over varmen på, i reguler­
bar høyde.
Sjuskjær, -skjære, skjere, N. Fron, Ringe­
bu, S. Fron, V. Slidre, Ø. Gausdal (sjuskjer­
blomme, sjustjern-) ; Drangedal; Kinsarvik,
Ullensv. (sjuskjera, «høyrde det i vissa av
gamle folk»); Kinn. - S juskjæring (-!ing)
St. Elvdal, Y. og Ø. Rendal, Åmot; Bardu,
Fig. 111. Skogstorkenebb,
Geranium silvaticum. Målselv. - Skjæ{inggras Fåberg. - Vind­
Sv. Manum. skjæ{ing(sb!omme) Fåberg ( «gammelt navn
på G.silv. her i bakkom»). - Sjauskjære,
fra Ø, Ak, V (santehansroser Brunlanes) og -skjere, Lesja (-skjæ!), Vågå (do.); Hemsedal;
T (sankthansrose Sannidal), dessuten mer Fyresdal ( «fyrr sjau, no sju»), Rauland ( og
spredt i He. I Trøndelag er dette navnet mest sjauskjærblome), Seljord (og sjausjengblom),
knyttet til Melandrium rubrum, men særlig Vinje (og sjauskjærblome); Bykle (og Byg­
i NT blir det også brukt om G.silv., mest i land), Valle; Åseral (sjauskjerblom) ; Odda
formen -blomster (entall) eller -gul/. - Blå (-skjera), Ulvik (do.). - Sauskjær(e), oftest
sankthansblomst Snåsa. -!-, Heidal, Lesja; Hemsedal, Nore, Uvdal,
Jønsokblomme Brandval, Furnes, Løten, Al; Kviteseid, Lårdal, Mo, Seljord; Aurland
N. Odal (jønsøk-), Ringsaker, Romedal, (tre medd.). - Sausko!e Flesberg, Uvdal;
Snertingdal, S. Land, Torpa, Vardal, V. To­ Hjartdal (Tuddal). - Sauskår Aurland
ten, Ø. Gausdal. - Jonsøkblomme Uvdal ( « oftere -skjer») .
(og -gras). - Jonsokblom, -blomme, -blome, Lushatt Elverum (Til dels mer spesielt:
Kviteseid, Nissedal, Seljord; Haus (og -gras), Lushattbror (1 medd.). Lushattsyster «En
Kvam. - Jonsokkrans, Modalen. - Jon­ kone, 82 år [1968], i Kynberget, fortalte at
sokgras Lærdal. - Jonsoksoleie Eikefjord; hennes bestemor, f. 1821, kalte den så»).
Jølster ( «på sørsida, der det berre veks skog­ - Smålushatt Engerdal, Trysil («Vanlig å
storkenebb, blåsoleie, er det den som er jon­ kalle den lushatt, smålushatt om G.silv.,
soksol/eie; på nordsida er det praktstjerne, storlushatt om Acon. sept. »), Åmot.

3 7 6