Page 390 - Planter og tradisjon

sjonen, fekk kyra ein til, men då var han mer makrellen. Er det mye blomster, blir det
sikker. Eg kan stadfesta at medisinen hans mye makrell. Somme år er her godt høst­
hjelpte» (Lindås). - «Eldre folk sa at kyrne makrellfiske. Da blomstrer makrellblomsten
fekk hagasott av å eta denne planta» (Lind­ om det er aldri så sent» (Flosta).
ås, en annen medd.). - «Lækjeråd mot hage­ Barn laget høns av stikkelsbær med pin­
sott» (Hamre). ner til ben og en avblomstret makrell- eller
At en plante med oppsvulmete stengelledd tranehalsblomst til nebb (Dypvåg).
er blitt brukt mot hovne ledd er rimelig, så Makrellblomst, med trykk på første sta­
det er bare underlig at dette ikke er blitt no­ velse, noen steder mak'krill-, Hvaler; Brun­
tert mer enn en gang (Aurland). lanes, Nøtterøy, Sandar, Tjølling (-blomme
eller -blom), Tjøme, Sandefj.; Skåtøy; Dyp­
Urekadd Kvås («av ur og kadd, dvs. kall, våg, Eide, Fjære, Flosta, Froland, Gjerstad,
mann». (Navnet urakall er notert i Lårdal Stokken, Søndeled, Tromøy, Ø. Moland,
1786 av H. J. Wille, se Hist. Tidsskrift Arendal, Grimstad, Lillesand, Tvedestrand;
1882:167). - Urakatt Suldal («namnet vel Randesund.
kjent i bygda», 1938). - Røysekattblom Sankthansblomst er oftest navnet på G.
Suldal. - Urablom Alversund. silvaticum, men kan også gjelde G.sangui­
Re'Vagras Forsand (av dyrenavnet rev, el­ neum. Spesielt notert fra Brunlanes; Bamble,
ler bakpart?). - Røvegras N. Vågsøy ( «luk­ Skåtøy; Flosta, Søndeled; Randesund. -
tar slik fordi reven har pissa på det»). Sankthansrose Kragerø, Langesund; Dypvåg,
Skjetluktegras Eid SF. - Fisegras Odda Lillesand.
(lese-); Jølster. - Blåfis Beitstad. Enkeltoppl.: Hattablom Kopervik ( «fordi
Raudsottagras Etne, Fana; Bremanger. - blomen liknar ein hatt»).
Raudasykjegras Aurland. - Hagasottgras
Hamre, Lindås. - Hagagras Aurland. -
Sjo'doggegras Kvinnh., Odda (sjø-). - Blod­ GERANIUM SILVATICUM L., SKOG­
sottegras Strandeb. STORKENEBB, SJUSKJÆRE. - I skog
Andre enkeltopplysninger: Hestesvelte og lier, hele landet til opp i snaufjellet. -
Seljord. - Ufriskje Modalen. - Bugras Det knytter sig liten praktisk interesse til
Voss (sikker medd.). - Lukt-Hallvar Åsane denne planten. Selv om den hører til de stor­
( «Hallvar har vori nokså ålment namn i bladete staudene som er med på å prege de
bygda; plantenamnet er ikkje vanleg kjent frodige skogliene og vegetasjonen på litt fuk­
no lenger»). - Gråsigras Aurland (Flåm og tige steder i fjellet, betyr den ikke noe som
Vossbygdi). - Bjødnablomster Balestr. - beite- eller f6rplante. «Dette veks frodig på
Ormagras Innvik. Kattpissgeranium en heimsetervoll vår og på grunn av den
Molde. - Kattpess-storkenebb, oppgitt som stive strått er det nærmest å betrakte som
kjent og brukt i Ørland, Bjugn, Stjørna og ugræss» (Flå). - «'Det er bare sjusjæling og
Hitra, men annet ledd er litterært. - Taus­ grovjiske' sa en gammel kone» (Målselv).
kjerringblomst Kvam NT. Som en del andre planter med vakre,
iøyenfallende blomster ved midtsommerstid,
GERANIUM SANGUINEUM L., BLOD­ har skogstorkenebb mangesteds fått navn
STORKENEBB. Vanlig på tørre steder, som sankthansblomst eller jonsokblom, og
mest nær kysten, omtrent fra Oslo til Bergen. selv om blomstene faller fort, har barna
- Planten har hørt til kalendermerkene og ofte brukt dem til kranser, spesielt i forbin­
har også gitt varsel for makrellfisket: «Når delse med jonsok (se s. 71).
den hadde mange blomster, betød det at det «Det skulle vera helsebot i løgen av jon­
ville bli godt [makrell]fiske» (Tjølling). - sokgras, Geran. silv. Men det laut vera
«Den blomstrer på forsommeren når mak­ plukka føre midnatt jonsokaftan» (Haus).
rellfisket begynner» (Tjøme). - «Det er «Som barn spiste vi stilk av blåhanagull»
sikkert at når den begynner å blomstre, kom- (N. Rana).

375