Page 388 - Planter og tradisjon

steder innenfor sitt utbredelsesområde. Om drakk man for brystsykdommer (bronkitt,
den noensteds er blitt likefrem utryddet kan forkjølelse, hoste). Også brukt for fordøyel­
være vanskelig å si med full sikkerhet. Det sessykdommer» (Uvdal). - «Mot mage­
er intet som tyder på at den noen gang har sjuke, som søtrotbrennevin eller kokt i mjølk»
hatt voksesteder utenfor sitt nåværende ut­ (Fyresdal). - «Roten oppskåret, støpes på
bredelsesområde. brennevin» (Hjartdal). - «Søtrotbrennevi­
I sin historie danner søteroten på mange net vart bruka til smørje mot gikt. Kokt i
måter en parallell til kvann; men kvann­ søt mjølk skulle roti vera eit framifrå mid­
planten er øyensynlig gått noe mindre til­ del mot laus mage» (Kviteseid, også Lår­
bake, til tross for at den, i sterk motsetning dal). - «Søtrot hev me jamt i huset. Fær kyr
til søteroten, ikke bare har vært et legemid­ eller kalvar laus mage, kokar me søtrot for
del, men også et populært nytelsesmiddel. dei. Det hjelper heilt sikkert. Mest vanleg er
Søteroten inneholder et bitterstoff (genti­ det å gi kyrne søtrot» (Rauland). - «Søt­
anopikrin), som bl. a. øker sekresjonen rotlog har vore mykje brukt og er nok i bruk
av spytt i munnhulen og fordøyelsesvæske i den dag idag. Dei henta søtrot i sekkjevis,
magesekken. Dette betinger skolemedisinens skuggeturka henne, karva rotstokken opp i
bruk av roten, også opp til vår tid, som et småbitar og hadde dei på flasker, så rende
middel til å øke matlysten og bedre fordøy­ dei vatn på og let det støype seg, som dei sa.
elsen. Lignende bruk har folkemedisinen Så fort kaivane fekk laust liv, rende dei i
gjort av denne roten. Men som så of te, når dei søtrotlog. Det batt [bandt]. Dei brukte
en plante har hatt en rasjonelt begrunnet slik log på folk au som hadde livsykje»
folkemedisinsk bruk mot visse sykdommer, (Rauland). - «Kokt i øl til styrkemiddel»
har folk også grepet til den som middel mot (Valle). - «Utkok av den turre roti bruka
helt andre lidelser som den neppe kan ha dei ihop med andre plantor til smyrje »
hatt noen virkning på. (Valle). - «På brennevin, universalmiddel.
I foreliggende materiale er det notater fra Gamle Siri visste hvor den grodde under
27 herreder om folkemedisinsk bruk. Derav Sandvassfjellet i Sandvasslia» (Tonstad). -
er det 7 herreder hvor den enten har vært «'De e løv i søterota' sa dei fyrr her i Etne.
brukt bare til husdyr eller både til folk og Kokt i søt mjølk vart den bruka mot 'laust
dyr. liv'. Var og et sikkert middel mot gulsot.
Til innvendig bruk er den mest blitt tatt Dei karvar roti og har ned på brennevin, som
som søterotbrennevin eller kokt i melk. I får stå og trekke eit par dagar. Det er helde
1 9 h. er den blitt brukt mot magelidelser, for eit sikkert middel» (Etne). - «På Nes­
særlig diare. Noen eksempler: «Brukt i tastølen kokte de søterot i fløte og smurte på
Valdres for tæring» (Etnedal). - «Er vel såre spener» (Evanger). - «Vart kokt i
den planta som har vore mest brukt til lekje­ mjølk mot kversil på hestane» (Aurland). -
råd til folk og fe, både i Valdres og andre «Roti, rivi i mjøl, til krøter som hadde laust
stader. Den er i bruk den dag idag. 'Vil du liv. [En annen medd.:] Når eit nyfødt føl
kalle me søte, skal eg skaden bøte, men vil ikkje skeit, koka dei roti i kyremjølk, slog
du kalle me beiskerot, so gjer eg inga bot'» den lunkne logen på ei flaske og let følet
(V. Slidre). - «Ble kokt i melk, drukket mot suge han i seg» (Vik). - «Mot maveonde,
diarre. En mann [ca. 1 8 85-90] betalte gut­ sure oppstøt osv.» (Budal). - «De brukte å
ter kr. 2,- pr. kg for helt tørr, ren vare, ha røttene hengende og brukte dem til medi­
som han så dro omkring og solgte på flat­ sin, mot mest alle sykdommer. 'Det var nå
bygdene» (V. Slidre). - «Skjærsøtø, det var mest for å ha medisin'» (Budal). - «Ei
rotstokken, den turska dei o kokte so midel samankoking av skæ/søtrot, kvenolrot og
mot magasjukø» (Vang). - «Etter gamal valdrianerrot var holdt for å være ein sers
tru middel mot diarre hjå krøter og til folk» dugande magemedisin. Men søt var den sik­
(Hemsedal). - «For gørrsjuke» (Hol B). - kert ikke! Rota har og vore sanka og solgt.
«Rota ble opptatt ved jonsok. Kokevannet Ein nabo, gamle Hans Løvrødshaug, f. 1848,

3 7 3