Page 387 - Planter og tradisjon

baka (vaska) dei seg med logen so heit som gården, men vi hadde ikke navn på den. På
dei kunne tole han» (V. Slidre). - At den nabogården fantes den også på en myr som
ble brukt mot gikt, er bare notert i Gud­ heter Slåttemyra. Der kalte de den slåtte­
brandsdal og Valdres (sml. også G.nivalis). bjølle og anga som grunn at den blomstrer
Videre ble den brukt mot hold og sting: « Vi til slåtta»).
klippet den av nede ved roten, tørket den i
knipper, trekte te av den, og drakk en halv GENTIANA PURPUREA L., SØTEROT.
kopp daglig mot sting i brystet, så forsvant Grasmark i fjellet fra Setesdal og T til Sogn,
smertene» (Åmot). - «Haldblomme kokes til Hallingdal og Budal og Singsås. - En hel
te og brukes mot hald i brystet og mot del har vært skrevet om denne planten, dens
kveve» (Hurdal). Også i Uvdal drakk de historie og rolle i folkebotanikken i Norge
kokevannet av en plante som må ha vært (se særlig Holmboe 1905, Printz 1923). Den
denne art, «for sting for brystet og når en har vært en av de viktigste plantene i norsk
fryktet for begynnende lungebetennelse». - folkemedisin. Når Henrik Harpestreng i før-
«Mot hald koker ein buskene av haldgras
og smører seg med dette» (Bykle). Også på
annet vis er den blitt brukt: «Halsbyllrot
vart koka i nysila mjølk og drukke» (Sel­
jord: Langlim).

Alle navnene sikter til den bruken som er
blitt gjort av planten:
Iktegras Etnedal, Lom (oppgitt som gikt­
gras), Vang, V. Slidre. - Haldblomme Hur­
dal. - Haldgras Fyresdal; Bykle. - Sting­
gras Åmot. - Stynjublomme (formodentlig
denne art) Uvdal. - Halsbyllrot Hjartdal,
Seljord. - Følgende navn er kommet fra en
meddeler hver: Blodgras Aurland. - Te­
blome Lom.

GENTIANA NIVALIS L., SNØSØTE. I
fjellet. - Denne vesle planten, omtrent 5
cm høy, legger en merke til i høyfjellet fordi
de små stjerneformete blomstene er så tind­ Fig. 109. Søtrot, Gentiana
rende blå; men de lukker seg mot kvelden og purpurea. - Helga Hjort.
om de blir plukket.

Jomfru Maria øye Folldal (og Maries ste halvdel av 1200-tallet omtaler Gentiana
.
øye) ; Vang O ( . augo). - Kristi blå augo Ø. ganske utførlig, kan det være mellomeuro­
Slidre. - Jesu øgon Tynset. - Jesu blå øye, peisk søtrot han sikter til, for den hadde
Hellig Jesu blå øye Malangen. vært i bruk siden oldtiden. Men omkring
Blåveis Målselv. - Iktagras Aurland 1567 skriver Absalon Pederssøn Beyer at den
(sml. G.campestris. «Her i Aurland gjelder norske arten «ofte nævnes udi Lægekonsten»,
navnet kun G.nivalis» ). og i de følgende århundre nevnes ofte at
bøndene sanket roten til eget bruk og til salg.
GENTIANA PNEUMONANTHE L., Denne planten fins ikke i Sverige og Dan­
KLOKKESØTE. Langs kysten i VA og R, mark; derfor ble roten allerede tidlig gjen­
sjeldnere lenger østover. - Slåttebjølle Lista stand for eksport. Utnyttelsen har vært så
( «I mitt hjem fantes den et enkelt sted på sterk at planten er blitt desimert på en del

3 7 2