Page 387 - Planter og tradisjon
P. 387

baka  (vaska)  dei seg  med logen so  heit  som   gården,  men vi hadde ikke navn på den. På
        dei  kunne  tole  han»  (V.  Slidre).  - At  den  nabogården  fantes  den også  på  en  myr  som
        ble  brukt  mot  gikt,  er  bare  notert  i  Gud­  heter  Slåttemyra.  Der  kalte  de  den  slåtte­
         brandsdal  og  Valdres  (sml.  også  G.nivalis).   bjølle  og  anga  som grunn  at  den  blomstrer
         Videre ble den brukt mot hold og sting:  « Vi  til slåtta»).
         klippet  den av nede ved roten,  tørket den  i
         knipper,  trekte te  av den,  og drakk  en  halv  GENTIANA  PURPUREA  L.,  SØTEROT.
         kopp daglig mot sting i  brystet,  så forsvant  Grasmark i fjellet fra Setesdal og T til Sogn,
         smertene» (Åmot). - «Haldblomme kokes til  Hallingdal  og  Budal  og  Singsås.  - En  hel
         te  og  brukes  mot  hald  i  brystet  og  mot  del har vært skrevet om denne planten, dens
         kveve»  (Hurdal).  Også  i  Uvdal  drakk  de  historie  og  rolle  i  folkebotanikken  i  Norge
         kokevannet  av  en  plante  som  må  ha  vært   (se særlig Holmboe  1905,  Printz  1923). Den
         denne  art,  «for  sting  for  brystet  og  når  en   har vært en av de viktigste plantene i norsk
         fryktet  for  begynnende  lungebetennelse».  -  folkemedisin. Når Henrik Harpestreng i før-
         «Mot  hald  koker  ein  buskene  av  haldgras
         og smører  seg  med  dette»  (Bykle).  Også  på
         annet  vis  er den  blitt  brukt:  «Halsbyllrot
         vart  koka  i  nysila  mjølk  og  drukke»  (Sel­
         jord: Langlim).

           Alle navnene sikter til den bruken som er
         blitt gjort av planten:
           Iktegras  Etnedal,  Lom  (oppgitt som  gikt­
         gras),  Vang, V. Slidre. - Haldblomme Hur­
         dal.  - Haldgras  Fyresdal;  Bykle.  - Sting­
         gras  Åmot.  - Stynjublomme  (formodentlig
         denne  art)  Uvdal.  - Halsbyllrot  Hjartdal,
         Seljord. - Følgende navn er kommet fra en
         meddeler  hver:  Blodgras  Aurland.  - Te­
         blome Lom.

         GENTIANA  NIVALIS  L.,  SNØSØTE.  I
         fjellet.  - Denne  vesle  planten,  omtrent  5
         cm høy, legger en merke til i høyfjellet fordi
         de små  stjerneformete  blomstene  er  så tind­     Fig.  109.  Søtrot,  Gentiana
         rende blå; men de lukker seg mot kvelden og         purpurea.  - Helga  Hjort.
         om de blir plukket.

           Jomfru  Maria  øye  Folldal  (og  Maries  ste halvdel av  1200-tallet omtaler  Gentiana
                      .
         øye) ; Vang O (  .   augo). - Kristi blå augo Ø.  ganske  utførlig,  kan  det  være  mellomeuro­
         Slidre. - Jesu  øgon  Tynset. - Jesu  blå  øye,   peisk  søtrot  han  sikter  til,  for  den  hadde
         Hellig Jesu blå øye Malangen.             vært  i  bruk  siden  oldtiden.  Men  omkring
           Blåveis  Målselv.  -  Iktagras  Aurland   1567 skriver Absalon Pederssøn Beyer at den
         (sml.  G.campestris.  «Her  i  Aurland  gjelder   norske arten «ofte nævnes udi Lægekonsten»,
         navnet kun G.nivalis» ).                  og  i  de  følgende  århundre  nevnes  ofte  at
                                                   bøndene sanket roten til eget bruk og til salg.
         GENTIANA       PNEUMONANTHE          L.,    Denne planten fins ikke i Sverige og Dan­
         KLOKKESØTE.  Langs  kysten  i  VA  og  R,   mark;  derfor  ble  roten allerede  tidlig  gjen­
         sjeldnere  lenger  østover. - Slåttebjølle  Lista   stand  for  eksport.  Utnyttelsen  har  vært  så
         ( «I  mitt  hjem  fantes  den  et  enkelt  sted  på   sterk  at  planten  er  blitt  desimert  på  en  del

         3 7 2
   382   383   384   385   386   387   388   389   390   391   392