Page 386 - Planter og tradisjon
P. 386
knusste'n og hadde'n på sørpe te kuene, før med o; som regel er a lang, ytterst sjelden
de slapp dem på beite. Det sku være så godt kort (mm). Helt dominerende navn i V: An
for dem. Gamle Inger Aske fortalte: Kjær- debu, Brunlanes, Hedrum, Ramnes, Sandar,
Stokke, Tjølling, Våle, Horten ( o ), Larvik
(o; også, men sj., amurt), Sandefj.; Eidan
ger (o), Sannidal (mm), Siljan, Skåtøy, Kra
gerø, Langesund; Dypvåg (ammor), Sønde
led. - Fra Bamble og Solum kjennes steds
navnet Amurdokka.
GALIUM SAXATILE L., KYSTMAURE.
Lyngmark i kyststrøk. - Vallemose Gaular
( «Kunne stundom vokse i stor mengde på
tørre steder, mange tett sammen. Det var
dårlig eng, men de slo det likevel med kort
ljåen. 'Det er berre vall(j)emose', sa de. Når
de slo det, falt det ikke sammen som vanlig
gress, men rullet bortover i baller, sml. ver
bet valla, 'rulle sammen, = balla'»).
GALIUM VERUM L., GULMAURE. På
tørre steder. - Planten skal ha vært brukt
Fig. 108. Myskekranser til salgs på
torvet i Oslo (kr. 1,50), fra Asker, mot gikt (Ullensv.), samt mot rødsyke, 'det
1 . juni 1958. røe', hos kyr (Brunlanes).
Gulmaure som navn på denne planten er
ringa spurte huldrekjærringa hva hu sku gi kjent mangesteds, men kan iallfall til dels
te kuene sine for å få feit mjælk. 'Du ska gi være av nyere datum. - Enkelt andre opp
dem vittenløk å veiegras å amur den goe, så lysninger: Linblomst Berg Ø. - Dauding
mjælker kua di rome', svarte huldra» (Brun blomst Hafslo ( endeleddet -blomst virker
lanes. Det som huldra sa, virker ikke helt uekte).
stedegent, for de gamle i Brunlanes sa neppe Jomfru Marias sengehalm Norderhov.
'rome', og 'veiegras' er heller ikke kjent fra Navnet har formodentlig vært noe mer ut
Brunlanes; men historien ble fortalt før bredt, men er vel opprinnelig litterært (eng.
1896). Our Lady's bedstraw).
Myske Fyresdal, Kviteseid; Bygland, GENTIANA CAMPESTRIS L., BAKKE
Dypvåg, Eide, Tromøy (også mysker); Ei SØTE. Er nokså vanlig over nesten hele
gersund (myskje); Haus (myska); Sunnylven; landet. - Selv om den er liten, har denne
Geitastrand (måsker); Velfj. Det er vanske planten vært lagt merke til. Den har vært
lig å avgjøre om navnet er gammelt og ekte brukt til medisin, særlig mot gikt, eller ikt,
på disse stedene og flere hvor det blir opp som denne plagen ofte er kalt ( «iktebrøtin
gitt. - Mysk Bærum; V. Moland; Kvås; mann er ein som er vanlage av gikt» V.
Forsand; Askøy (muska). - Musk Horn Slidre). Der hvor det er oppgitt hvordan
nes, Høvåg, Iveland; Bjeland, Hægeland, planten ble brukt, pleide de å vaske seg i låg
Tveit, Vennesla (mosk), Kr.sand; Forsand; av planten (Lom, Vang). - «Planta vart
Hamre. Møske Sande; Arendal; Lista, Lyng nuppa opp med rot, turka og kokt. Logen
dal. Møsk Sande; Holum, Kvås, S. Audne drakk dei gjennom ei stråpipe, som kailast
dal; Forsand. - Muskus Sem. 'iktepipe'. Stråpipe vart brukt for at lågen
A'mur, nesten alltid uttalt med u, sjelden skulle få betre tid til å virke. Samstundes
3 7 1
