Page 385 - Planter og tradisjon
P. 385
Spergula [i 1860-70-årene]»), Haus, Hos kyrne om våren kom på mylkinggras, so
anger, Os, Strandeb. ( «Mor kalte det så»), mylktest dei (gav meir mjølk)».
Tysnes (også -bende). - Bendel Lavik. -
l.vibende Uvdal. GALIUM ODORATUM (L.) SCOP.
Kl&tegras (sml. Arctium) Rauland, Seljord. ( = ASPERULA ODORATA L.), MYSKE.
Lusgras Ø. Slidre ( «Frøi er 'lus' som heng Overveiende langs kysten, opp til Nordfold.
fast»). - Monkelus Vågå. På Østlandet vanlig på vestsiden av Oslo
Riddarbeissel Bø (-bykse/), Fyresdal. fjorden, men ikke på østsiden. - I de fleste
Tjæregras V. Slidre (kjøro-); N. Vågsøy områder hvor mysken er noenlunde vanlig,
(også -blom). - Slimgras Bykle. - Buste pleier folk å kjenne den og å sette pris på
gras Bindal. - Kleitt: «Borre og klengmaure den for den fine kumarinduften av bladene.
var i flere bygder i NT kalt kleitt». Det har vært brukt å ta den inn, helst før
den blomstret, binde den i bunter eller oftere
i små kranser, og henge dem opp i værelsene
GALIUM BOREALE L., KVITMAURE. (også på do). Den ble også lagt mellom tøyet
Vanlig på tørre bakker over hele landet. - i kleskister og skuffer, mest for duftens
«G.boreale er i strøket nærmest kalkbeltet i skyld, men mangesteds regnet de også med
Sandsvær blitt et meget besværlig ugras i at den vernet mot møll. De la den tørket i
slåttenga de siste 10-15 åra» (Y. Sandsvær, lommetørkledet når de skulle ut og fri, het
1954). det i Stokke. Den har vært en salgsvare, som
Dette er en av de ytterst få norske plan folk mangesteds har gjort seg en liten inn
tene som har vært brukt til rødfarging av tekt av. I Oslo kan den fremdeles være å
ull; tradisjonen om dette har levd på sine finne på torget. I Randesund mente de at
steder i bygdene frem til våre dager. «Av den varslet været, fordi den luktet særlig
kvitmeureroten fikk jeg en nydelig rødfarge, godt mot regn.
men roten måtte tas før planten blomstret» Ble brukt mot forkjølelse og hoste: Det
(Selbu; gammelt i bygda). - «Maurerot gir ble kokt melk og brunt sukker, og så ble det
fin raud farge, stø. Med vinstein raudbrun hatt oppi en liten kvast tørket 'amur' (Brun
eller litt rosa. Svært mye arbeid å samle den» lanes). «Om våren pella de inn amur,
(Seljord).
Formodentlig har navnene maure og fegre
(begge i forskjellige former) opprinnelig ute
lukkende hørt til denne arten. I nyere tid er
de også blitt knyttet til andre arter av Ga
lium.
Maure, kvitmaure. Navnene er kjent på
atskillige steder, men det er vanskelig å vite
i hvor stor grad dette skyldes innflytelsen
fra bøker og skoler. Til dels blir det uttryk
kelig oppgitt at de er gamle. - Mauregras
Hemsedal. - lv/uregras Fyresdal. - Mødre
Lunde. - Mudrerot Sauherad. - Møyre
Valle. - Kvitm&ra Aurland, Leikanger.
Fegre N. og S. Fron; Granvin; Sunnylven.
- Fekker Alstahaug og Tjøtta.
Brudeslør (om alle hvitblomstrete arter,
vel mest G.mollugo) Aremark; Leksvik.
Mylkinggras. En noe uviss opplysning fra
Hamre skulle gjelde denne planten: «Når Fig. 107. Myske, Galium odoratum. - Per Sunding.
370
