Page 34 - Planter og tradisjon

frøstrengen i hasselnøtt, se Corylus og Holm­ Ordet rakle finnes spredt, men opptrer så
boe 9 4 0 : 117. tilfeldig at det iallfall fra det foreliggende
1
Hams. Ordet brukes ellers også om: (1) materiale er umulig å si hvor det kan være
'Klase' av nøtter hos hassel. (2) Cupula, po­ stedegent. På noen steder sies uttrykkelig at
sen om den enkelte hasselnøtt. (3) Begerblad det blir brukt av gamle folk. Ved siden av
hos multe. (4) Som navn på klase hos rips rakle og rakla kan det hete ein rakkel, fl.
o. I. notert fra: Gyland, Farsund; Forsand rakla(r). - Rank/er oppgis som et vanlig
(fruktsamlingen hos rips og hegg), Mosterøy; ord i Rømskog.
Vikebygd (rips, tyttebær). Brom, brum, m., er notert fra Oslo (Nord­
Lilje (sml. s. 21) Rauland (rips, hegg: marka); mange steder i 0, B, T, AA, VA;
heggeberlilje), Vinje (fruktsamlingen hos rips Bjerkreim, Røldal; Leikanger. Mange steder,
og hegg; blomsterklasene hos hegg: heggjelil­ kanskje aller mest i Agder, har det ikke be­
jor ); Valle (rips, hegg). tydningen av rakler, men kvister tatt inn
Spredte notater: Kree Kvås (rogn, tytte­ som f6r om vinteren. I Nord-Norge har det
bær). - Tengla, f., Sjernarøy (rips), Vike­ utelukkende denne betydningen: Hadsel
dal (rips, hegg, heggjablomsttengla). - Topp ( «brom av rogn»), Skjerstad ( «greinene av
Time (rogn). - Tuppe Engerdal (tyttebær, rogn»), Velf jord ( «fine kvister av rogn og
rogn). - Brusk 'Karmøy' (rips). - Bruse selje er brom, kvistene av bjørk er beit»);
(sml. s. 28) Voll (rogn; «ordet brukes elles Målselv (bjørkekvister om vinteren). -
mest om fleire havreaks»). - Ranke Ene­ Prom er, i motsetning til brom, notert fra Ak
bakk (rips). (5) og He (4), dessuten Hole, Norderhov,
Rakle. - En komplisert akslignende en­ Sigdal. - Krom R 7; Etne.
kjønnet blomsterstand, som hos oss bare fin­ Palme, palma, f ., og palm, m., har også
nes hos en del trær og busker. vekslende betydning. (1) Ordet kan gjelde
De anlegges om sommeren og overvintrer bare raklene hos bjørk, til dels også or, has­
enten nakne eller, som hunraklene hos bjørk, sel, osp. Dette er særlig tilfelle i VA (hvor
inne i knopper. - Hanraklene hos bjørk om ordet er notert fra 7 h.), men forekommer
vinteren har vært velkjente, både fordi de er også på Vestlandet: Bremnes, Granvin, Voss
iøyenfallende (fig. 63) og fordi de er vik­ («ordet kumar fins ikke»); Aurland («Palm
tige som mat for storfugl og som en del av de nu ikke brukt her, men for 30-40 år siden:
bjørkekvistene som folk har tatt inn som f6r hatlepalm, seljepalm, aorepalm, derimot
(beit, brott). visstnok ikke om bjørk. Der var det kumar» ).
Raklene hos selje, vidje og pil (Salix), spe­ Dessuten merkelig nok også i NT: I Mer­
sielt de gule hanraklene, blir som regel ikke åker og Verdal (Vuku) tydeligvis bare om
i dagligtale slått sammen med de andre rak­ Salix, men i Sparbu er pa{m, pæ{m, oppgitt
lene under ett navn, dertil er de for iøyen­ om raklene hos flere slags løvtrær (se oven­
fallende og avvikende. Men likevel hender for). (2) Eller ordet kan gjelde raklene hos
det at et ord som ett sted blir brukt om bjør­ selje, spesielt hanraklene (gåsungene), eller
kerakler, et annet sted gjelder for seljen seljekvister med rakler eller rakleknopper på.
(særlig ordet palme). Denne betydning er mest vanlig på Vestlan­
Raklene er et vårtegn som har vært brukt det, særlig R og Ho, men forekommer også
som kalender (se Betula), og de har vært i AA og VA, og nordenfjelds (se Salix cap­
brukt av barna i deres lek (se Alnus, Betula, rea). (3) Sjeldnere blir det brukt om raklene
Corylus, Salix caprea). Det kunne også bli både på selje og andre rakletrær (f. eks. :
tatt varsel av dem: «Raklene som kjem føre «Pålme, raklene på Betula, også Salix» Vig­
lauvet på fleire lauvtre, vart og vert kalla mostad). - Substantivet har gitt opphav
pa{m eller pæ{m. Var det mykje av det, var til verbum: «Øspe pælma» (N. Aurdal). -
det teikn på uår. Såleis skulde det vera mykje « H atlen palmar» (Balestrand). - « B jørka
av det i 1902, og det vart eit uår som har pæ{me» (Sparbu).
vorti mykje omtalt seinare» (Sparbu). Ved siden av å bli brukt på disse forskjel-

19