Page 384 - Planter og tradisjon

nes; Eidsvoll; Elverum, Furnes, Løten, N. Fjell, Hamre, Kvam, Os, Strandeb.; Hjør­
Odal, Romedal, S. Odal. - Daunesle Nan­ undfj., Surnadal (-pip); N. Rana. - Låte­
nestad. - Hø/nesle (fra hø/nesle varierer ut­ pipa Alversund. - Pipegras Skudenes, Tor­
talen i retning av hørnesle og hønesle; annet vastad; Herdla, Os, Strandvik, Sæbø. -
ledd er ofte -nesjle eller -nasle) Oslo Piptegras Stord. - Pistagras Fusa . .... Fløy­
(Nordm., Sørked.); Bærum, Feiring; Nes, teblom Austevoll. - Åkerf løy ta Stord. -
Ringsaker; Biri, Eina, Etnedal, Jevnaker, Plystregras S. Vågsøy. - Piste/us Kvinnh.;
Kolbu, Lunner (ørnesle), N. Aurdal, Ringe­ Dalsfj.
bu, Snertingdal, S. Land, Torpa, Vardal, V. B/imikje Eidskog (-mikju), Grue, Hof.
og Ø. Toten; Sigdal; Vinje T (holnosle). - For hvert av følgende navn fins bare en
Kattenesle (a etter herredsnavnet betyr annet enkelt opplysning: Munke/us (om begeret)
ledd uttales -nasle; i: -nisle; å: -nåsle; s-lyden Berg Ø. - Kjerringkjeft Asker.
er oftest en tykk sj) Skedsmo (a); Norder­
hov, Y. og Ø. Sandsvær, Kongsberg; Andebu GALIUM APARINE L., KLENGE­
(å), Nøtterøy (-nøsle), Sandar, Sande (i), Sem MAURE. Ettårig åkerugras, også viltvok­
(å), Stokke (å), Tjølling (å), Våle (å), Lar­ sende på strandkanter. - Planten er velkjent
vik (i); Eidanger (a), Gjerpen (a), Siljan (a). som ugras, fordi stengelen med de små ned­
- Kattenøs Flesberg (-nøsø), Rollag, Uv­ overvendte broddene klatrer på andre plan­
dal; Seljord. - Kattenos (i T er ofte binde­ ter, og smånøttene med krokbørster henger
vokalen -e- falt bort, og i AA mangler den seg fast på dyr og mennesker.
alltid) Vardal; T 23 h. (om de som navn på Barn kunne leke med denne planten også.
frøplanten om våren, se foran); Bykle, «Brukt til å surre klåter [Arctium] på ku­
Flosta, Søndeled, Vegårshei (katt'nos). - horn» (Rauland).
Kattnota Sogndal. Te av planten brukte noen mot tuberku­
Dinhassel Holt. lose (Engerdal).
Brennhette (overført fra Urtica; i noen av
de nevnte herreder fins begge planter og blir Klenge Oslo (Sørkedalen); Feiring; Fur­
da betegnet med samme navn) Ankenes, nes, Løten, Nes, N. Odal, Ringsaker, Rome­
Bjørnskinn, Buksnes, Gimsøy (også brenn­ dal, Stange, St. Elvdal (også k{engekøsø),
dåe), Hadsel, Hol (-heit), Sortland, Tjeld­ Vang, Åmot; Biri, Brandbu, Fåberg, Lun­
sund; Balsfj., Bjarkøy, Hillesøy, Nordreisa, ner, Snertingdal, S. Land, Vardal, Ø. Gaus­
Sørreisa, Tranøy, Tromsøsund. - Brenn­ dal, Øyer, Lillehammer (i O til dels kleingje,
pokka Tranøy. - Brennknute Eidsvoll. også t. d. oppgitt klynge). - K{engegras
Tistel Beiarn, Evenes, Tysfj. Eidskog (k!enggras), Løten; Dovre (-gje), N.
Stingar Dovre, Heidal, Lesja, Lom, Skjåk, Fron, Sel, Slidre (k!engigras); Norderhov;
Vågå; Eresfj. Vd. (stengar). Fyresdal; Årdal (kleingjegras). - Hangar
Svartauge (sikter til de svarte smånøttene, N. og S. Fron, Ø. Gausdal. - Hengjegras Ø.
'frø', som sees inne i begeret) St. Elvdal, Gausdal (hei-), Ø. Slidre; Bykle; Luster
Vang; Fåberg, Heidal, N. Fron, Ringebu, S. (haingjegras). - Hengjenarve Skjåk.
Fron, V. og Ø. Gausdal, Øyer; Vinje T. Dragar Bygland. - Dragar-arve Valle. -
G{anut Hobøl, Rygge, Spydeberg; Ene­ Langdrag Lom. - Hengjekleie Uvdal.
bakk (også g{anutte), Vestby (-tte), Ås. Tene (og tine) Kinsarvik, Kvam, Voss;
Glaoma Voss; Aurland, Balestr., Hafslo, Aurland, Balestr., Gloppen, Hafslo (ten),
Leikanger, Lærdal, Sogndal, Vik. - G!øne Innvik, Kyrkjebø, Lavik, Leikanger; Nord­
Grue. - Gløsa Suldal (øvre). - Gløse­ dal, Vestnes (tenne). - Tenedl (tenel) For­
gras Røldal. sand, Nedstrand, Suldal; Røldal (og tenul .
)
Hampeluk Bolsøy, Dalsfj. (og -lugg), N. - Tenar (og tinar) Eid SF; Dalsfj., Volda.
Aukra (blant innflyttere?), Tresfj., Valsøyfj., Linbendel (sml. Spergula arvensis) Uvdal
Vestnes, Veøy, Voll. (-bende); Åseral; Nærbø (-benda), Suldal;
Åkerpipe, -pipa, fortrinnsvis G.speciosa, Fitjar, Hamre («Vi hadde intet navn på

369
2� - Pl. t e r oi,: tradisjon
rn