Page 383 - Planter og tradisjon
P. 383

dæn»  (N.  Aurdal;  dette  kan  ikke  være  noe   (disse fire ekte?); ST  13 h. (I ST jevnt trykk
         gammelt  merke,  for løvetann var ikke tidli­  på begge stavelser;  i  tre  herreder  uttalt  dåi;
         gere noe vanlig ugras i Aurdal).          daue blant eldre folk på Ørlandet); NT 20 h.
           Frøene (egentlig nøtter) gikk vanligvis inn   (mest uttalt dåi, t. d. doue, daoi o. l.); Grane,
         under begrepet melde. De kunne bli nyttet til  Hattfjd.,  Lurøy,  Meløy,  N. Rana,  Nordvik,
         mat:  «Dåmelle maltes  sammen med  'guslån'  Rødøy,  Sømna  (dåi),  Vefsn,  Vega,  Velfj.
         og baktes  til  flatbrød  og kake»  (N.  Rana).   (også  dåi),  Vevelstad,  Vågan;  Gratangen,
           «I  gamle  dagar  laga  dei  syltetøy  tå  den  Malangen, Målselv, Salangen, Sørreisa, Tron­
         kvite  rota»  (Eidskog iflg. Fjellstad  1966;  en   denes.  - Stekkdåe  Osen;  Egge.  - Dåve
         skulle  heller  tro  dette  gjaldt  åkersvinerot).  Bjerkreim, Finnøy, Forsand, Høle, Høyland,
           Barn har gjerne suget honning ut av bloms­  Klepp,  Madla,  Mosterøy,  Nærbø,  Sauda,
         tene,  slik  som  de  også  har  gjort  med  døv­  Time,  Varhaug;  Fauske  (dåv),  Meløy,  Rød­
         nesle.  Men  mer  brukt  var  blomstene  som  øy,  Skjerstad  (dåv).  - Dår  Selbu  (av  seks
         blåseinstrument:  Når  en tar blomsterkronen  meddelere oppga tre dår, en dåre,  en dåi, og
         ut  av  begeret  og  blåser  gjennom  den,  med  en  då) .   - Dåin  Åfjord  (bestemt  form).  -
         den nedre delen av  kronrøret  mellom  lep­  Doge Saltdal.
         pene, kommer det en svak pipende  lyd. Det   Dai  (diftong,  ikke  a-i)  Bjelland,  Finsland,
         lykkes ikke alltid, og i beste fall «ga ho berre  Greipstad  (daigras,  dåigras), Holum,  Hæge­
         nokre  låtar,  pisting,  so  var  ho  ferdig»   land,  Kvås,  Lyngdal,  Randesund  (daigras,
         (Austrheim). Til dels blir det uttrykkelig an­  daien), S. Audnedal (også daigras), Øyslebø.
         gitt at det var guldå en skulle bruke til dette,   Døyn  Bakke  (også  dåin),  Fjotland,  Gy­
         men  det  kan  komme  av  at  den  har  større  land, Hidra, Kvås, Lista, Nes, Spind; Klepp.
         blomst enn kvassdå. Av de 34 herredene som   Dee  Fyresdal,  Mo  (bare  om våren,  senere
         denne leken er notert fra, ligger 24 i  de fire   kattnos),  Rauland  (do.),  Vinje  (do.);  Byg­
         Vestlandsfylkene,  og  6  i  NT  og  N.  De  land, Bykle, Valle (deæ).
         voksne likte ikke at barna blåste slik,  og det   De,  dæ,  dægras,  R  2  h. dæ,  3  h. dægras;
         het gjerne at det ville bli regn om de gjorde  Ho 6 dæ, 6 dæe, 20 dægras; SF  13  de,  dæ,  3
         det.  Dette  kunne  til  dels  bli  sagt  i  uttrykk   dægras;  MR  17  de,  14  dæ,  1  dægras.  (I  at­
         som  hadde  festnet  seg:  «Denne  låten kunne   skillige  av  disse  tilfelle  er flere  av  navnene
         ropa  ned  regn»  (Bjerkreim),  «ofte  kalla  ein  blitt oppgitt fra samme herred.)
         dette for å blåsa upp regn»  (Sjernarøy),  «de   Kvassadæ  o. 1.,  Erfjord  (-de).  Imsland
        blåste regn» (Austevoll, Bremanger), «de bles   (-dæ),  Nedstrand  (-de),  Skjold  (-dæa),  Vats
         opp styggveret»  (N. Vågsøy),  «de bles  laust   (-dæa),  Vikedal  (-dea) ;  Etne  (-dæa), Skåne­
        regnet»  (N. Rana).  Lignende  motvilje  har  vik  (-dæa),  Vikebygd  (-dea),  Ølen  (-de).  -
         det  vært  mot  andre  slags  piping,  sml  s.  72.   K vassagras Fitjar.   ,;.,
         De  kalte  den  glaomepipe  eller  uværspipe   Dæn  (i  noen få tilfelle  denr Vang,  V.  og
         (Balestr.).                              0. Slidre; Hemsedal,  Hel;  Åseral;  Brekke,
                                                  Bremanger,  Eikefj.,  Fjaler,  F�rde,  Gaular
           Navnet  då  (kvassdå,  guldå)  har  lenge   (en  medd.:  døn),  Jølster,  Kinn,  Kyrkjebø,
        vært det vanlige navnet i floraene,  så det er  Lavik,  Naustdal;  Bolsøy, Bud (denn), Fræna
        kommet inn  på  en  del  steder hvor det ikke  (to medd.  denn,  en din), Haram, N. Aukra,
        opprinnelig  hørte  hjemme.  I  utpreget  grad  Sande, Sandøy (denn), Skodje, S. Aukra, Ør­
        gjelder  dette  på  Østlandet.  Derimot  er  det  skog. - Den  Iveland.
        tydeligvis  stedegent nordenf jelds,  til  dels  i   Dæstylk  Modalen.  - Dænstokke  Eikefj.,
        litt  avvikende  uttaleformer:  Då  Rovde,   Naustdal  ('Dænstokk-Iva',  se  foran).  -
        Skodje,  Voll  (Disse tre steder uekte?);  Lein­  Dænstylk  Kinn.  - Dæstøl  (støl =  stylk) N.
        strand,  Malvik,  Melhus,  Selbu,  Strinda,   Vågsøy  (med  en  lett  e  i  slutten  av  ordet),
                                        k
        Trondheim;  13  NT  (derav  Røyrvi :   dao) ;   Dær  (sjelden  der)  14 ST. - Darr Byneset.
        Bindal,  Tysfj.  (og  dågres),  Vefsn.  - Dåe   B!indnesle  (t. d.  -nesjle,  -nasle-,  sml.  Ur­
        Vennesla;  Lindås;  N.  Vågsøy;  Sunnylven   tica)  Aremark,  Berg,  Idd,  Rakkestad,  Tors-

        368
   378   379   380   381   382   383   384   385   386   387   388