Page 383 - Planter og tradisjon
P. 383
dæn» (N. Aurdal; dette kan ikke være noe (disse fire ekte?); ST 13 h. (I ST jevnt trykk
gammelt merke, for løvetann var ikke tidli på begge stavelser; i tre herreder uttalt dåi;
gere noe vanlig ugras i Aurdal). daue blant eldre folk på Ørlandet); NT 20 h.
Frøene (egentlig nøtter) gikk vanligvis inn (mest uttalt dåi, t. d. doue, daoi o. l.); Grane,
under begrepet melde. De kunne bli nyttet til Hattfjd., Lurøy, Meløy, N. Rana, Nordvik,
mat: «Dåmelle maltes sammen med 'guslån' Rødøy, Sømna (dåi), Vefsn, Vega, Velfj.
og baktes til flatbrød og kake» (N. Rana). (også dåi), Vevelstad, Vågan; Gratangen,
«I gamle dagar laga dei syltetøy tå den Malangen, Målselv, Salangen, Sørreisa, Tron
kvite rota» (Eidskog iflg. Fjellstad 1966; en denes. - Stekkdåe Osen; Egge. - Dåve
skulle heller tro dette gjaldt åkersvinerot). Bjerkreim, Finnøy, Forsand, Høle, Høyland,
Barn har gjerne suget honning ut av bloms Klepp, Madla, Mosterøy, Nærbø, Sauda,
tene, slik som de også har gjort med døv Time, Varhaug; Fauske (dåv), Meløy, Rød
nesle. Men mer brukt var blomstene som øy, Skjerstad (dåv). - Dår Selbu (av seks
blåseinstrument: Når en tar blomsterkronen meddelere oppga tre dår, en dåre, en dåi, og
ut av begeret og blåser gjennom den, med en då) . - Dåin Åfjord (bestemt form). -
den nedre delen av kronrøret mellom lep Doge Saltdal.
pene, kommer det en svak pipende lyd. Det Dai (diftong, ikke a-i) Bjelland, Finsland,
lykkes ikke alltid, og i beste fall «ga ho berre Greipstad (daigras, dåigras), Holum, Hæge
nokre låtar, pisting, so var ho ferdig» land, Kvås, Lyngdal, Randesund (daigras,
(Austrheim). Til dels blir det uttrykkelig an daien), S. Audnedal (også daigras), Øyslebø.
gitt at det var guldå en skulle bruke til dette, Døyn Bakke (også dåin), Fjotland, Gy
men det kan komme av at den har større land, Hidra, Kvås, Lista, Nes, Spind; Klepp.
blomst enn kvassdå. Av de 34 herredene som Dee Fyresdal, Mo (bare om våren, senere
denne leken er notert fra, ligger 24 i de fire kattnos), Rauland (do.), Vinje (do.); Byg
Vestlandsfylkene, og 6 i NT og N. De land, Bykle, Valle (deæ).
voksne likte ikke at barna blåste slik, og det De, dæ, dægras, R 2 h. dæ, 3 h. dægras;
het gjerne at det ville bli regn om de gjorde Ho 6 dæ, 6 dæe, 20 dægras; SF 13 de, dæ, 3
det. Dette kunne til dels bli sagt i uttrykk dægras; MR 17 de, 14 dæ, 1 dægras. (I at
som hadde festnet seg: «Denne låten kunne skillige av disse tilfelle er flere av navnene
ropa ned regn» (Bjerkreim), «ofte kalla ein blitt oppgitt fra samme herred.)
dette for å blåsa upp regn» (Sjernarøy), «de Kvassadæ o. 1., Erfjord (-de). Imsland
blåste regn» (Austevoll, Bremanger), «de bles (-dæ), Nedstrand (-de), Skjold (-dæa), Vats
opp styggveret» (N. Vågsøy), «de bles laust (-dæa), Vikedal (-dea) ; Etne (-dæa), Skåne
regnet» (N. Rana). Lignende motvilje har vik (-dæa), Vikebygd (-dea), Ølen (-de). -
det vært mot andre slags piping, sml s. 72. K vassagras Fitjar. ,;.,
De kalte den glaomepipe eller uværspipe Dæn (i noen få tilfelle denr Vang, V. og
(Balestr.). 0. Slidre; Hemsedal, Hel; Åseral; Brekke,
Bremanger, Eikefj., Fjaler, F�rde, Gaular
Navnet då (kvassdå, guldå) har lenge (en medd.: døn), Jølster, Kinn, Kyrkjebø,
vært det vanlige navnet i floraene, så det er Lavik, Naustdal; Bolsøy, Bud (denn), Fræna
kommet inn på en del steder hvor det ikke (to medd. denn, en din), Haram, N. Aukra,
opprinnelig hørte hjemme. I utpreget grad Sande, Sandøy (denn), Skodje, S. Aukra, Ør
gjelder dette på Østlandet. Derimot er det skog. - Den Iveland.
tydeligvis stedegent nordenf jelds, til dels i Dæstylk Modalen. - Dænstokke Eikefj.,
litt avvikende uttaleformer: Då Rovde, Naustdal ('Dænstokk-Iva', se foran). -
Skodje, Voll (Disse tre steder uekte?); Lein Dænstylk Kinn. - Dæstøl (støl = stylk) N.
strand, Malvik, Melhus, Selbu, Strinda, Vågsøy (med en lett e i slutten av ordet),
k
Trondheim; 13 NT (derav Røyrvi : dao) ; Dær (sjelden der) 14 ST. - Darr Byneset.
Bindal, Tysfj. (og dågres), Vefsn. - Dåe B!indnesle (t. d. -nesjle, -nasle-, sml. Ur
Vennesla; Lindås; N. Vågsøy; Sunnylven tica) Aremark, Berg, Idd, Rakkestad, Tors-
368
