Page 382 - Planter og tradisjon

fra Alnus og Betula. Når asken var kommet lige som åkerugras, kvassdå også på udyr­
så langt, var kuene framfødde. Med små kete steder, særlig strandkanter. - Då har
variasjoner i uttrykksmåten er dette kjent fra hørt til våre vanligste ettårige ugras og har
Granvin, Hålandsdal, Jondal, Kvam, Røl­
dal, Samnanger, Ullensv., 'Sunnhordl.'; Ba­
lestr. (Vetlefj.), Vik.
« Vi løva askeløv til kua» (Nøtterøy). -
«Uvanlig meget av ask i Flatdal. Ble kjyllt.
De laget kjerver av greinene (også alm o. a.),
med bjørkeviu eller almebast til å binde med.
Før ble lauvskogen holdt nede av all f6r­
sankingen» (Seljord). - «Der var mye ask.
Trea var kjylte. Ein laua om hausten, plukka
blad for blad» (Moster).
Ask har vært brukt en del i / olkemedisi­
nen i Norge, men tradisjonen om dette later
til å være blitt nesten borte. «De brendte
små stykker ask i en panne, og denne tre­
aska hadde de på såret når blodet var
stansa, blodet og aska blei til ei skorpe»
(Sannidal). - « Askesmitt: Man la friske
askekvister i varmen og samlet opp den saf­
ten som randt ut og brukte den til omslag
mot smerter ved vredne ledd» (Strandeb.,
oppgitt for 'Hordaland').
Barnelek: «Når vi skulle sjå kven vi skulle
ha til kjærest, tok vi eit lite blad av ei ask og
nappa blada [småbladene] av eitt for eitt
medan vi sa: 'Snikkar, drikkar, dreier, fant',
eller: 'Jomfru, frue, frøken, madam'» (Da­
vik). Fig. 106. T. v. Åkervortemelk, Euphorbia heliosco­
pia. T. h. KvassdJ, Galeopsis tetrahit, og en blomst.
- Helga Hjort.
Navnet på treslaget er ask over alt. Van­
ligvis er ordet m., men der er overraskende vært særlig mislikt fordi de stive piggene på
unntak, f. eks.: «Både f. og m., vel helst det begerflikene stikker når de er tørre. Dette er
siste» (Dypvåg). I et par av de notatene som særlig merkbart i skuronna. «De brukte van­
er sitert ovenfor er brukt f.: Aska (Gjesta!), ter på hendene når de høstet åkeren fordi
ei ask (Davik). det va så mye Galeopsis som stakk» (Grue).
- Fra Naustdal er oppgitt dænstokk-Iva(r)
FUMARIA OFFICINALIS L., JORD­ som navn på planten, med denne kommen­
RØK. Åkerugras, til Alta. - I tillegg til det tar: «Eit utnemne, truleg fordi han set seg i
litterære navnet jordrøk fins noen få andre respekt med å stikka folk på fingrane. En
navn som er tilfeldig notert: Vill gulrot Ene­ fekk de-flis i fingrane. Jfr. 'bjørke-Britte'
bakk. - Gulrotgras Time ( «når barna skulle om bjørkeriset» .
luke i gulrotåkeren, måtte de først lære å På noen steder har planten hørt til kalen­
skjelne mellom Fumaria og gulrot»). - Fru dermerkene: «Når dåen spirer, kan en sette
Maria Modum. potetene» (Sortland). - «Når dåen begynte
å komme til syne, var det tiden til å så» (N.
GALEOPSIS TETRAHIT L., KVASSDÅ, Rana). - Den kunne ogsl være et varsel:
og G. SPECIOSA MILL., GULDÅ. Van- «Det var bra merke at løvetann kom før

367