Page 381 - Planter og tradisjon

Vinje; Bykle; Masfj., Balestr., Breim, Fjaler, Rivetinnene av ask» (Stokke). - «Helst ask
Gaular, Hafslo, Hyllestad, Kyrkjebø ( «eg til olepinner. Eik ville vel ha vært foretruk­
har høyrt den eldre forma jardebær, jar'e­ ket, men det var lite av den. Mange brukte
ber med gamal genitivsvokal, av eit par eldre rogn» (Høyland). - «Apal og ask foretruk­
menn»), Leikanger, Vik; Norddal. ket» (Ullensv.). - «Meier på slødder helst
Jæfbær Dovre, Heidal, Lesja, Lom (opp­ ask» (Seljord). - Helst ask til meier på
gitt som jæfe-), N. Fron, Sel, Skjåk, S. Fron, skikjelken (Modum) og til orv (Alversund).
Vågå. - Jærebær, sjeldnere jærbær, 13 h. - «'Spitune', to små stikker som ble slått ned
VA; Bjerkreim; Alversund, Hamre, Lindås, mellom ljåremmen og orvet, var av ask. Li­
Meland, Modalen, Røldal, Voss (jærr-). keså 'strykestikkæ' (eller 'ljåstikkæ'); den
var innsmurt med tjære og derpå dyppet i
FRAGARIA VIRIDIS DUCH., NAKKE­ fin sand, ljåsand, som ble hentet nede ved
BÆR. Tørre bakker på kalk. Østlandet fra Lågen» (Y. Sandsvær).
Sannidal til N. Fron. - Avviker fra jord­ «Et tau av sammenflettede trerøtter, an­
bærplanten blant annet ved at begerbladene tatt å være ask, fantes på prestegårdens låve
ligger inn til frukten. Smaken er søt og em­ inntil denne ble revet 1 9 02» (Høyland).
men, men barn spiste bærene likevel. Ask og eik er de treslagene som har se­
Nak'kebær er vanlig navn der hvor det er nest lauvsprett hos oss. Hvilken av dem som
så meget av planten at den er vel kjent. kom først ga varsel for sommerværet (se
Melkomb S. Fron. Quercus). Men lauvsprettet hos ask, uten re­
lasjon til eik, har også vært kalendermerke.
FRAXINUS EXCELSIOR L., ASK. Mot Dette er notert fra 1 7 herreder, til dels med
nord til Biri og Leksvik. - Askeveden er to meddelere i samme herred: 2 B, 2 R, 8 Ho,
hard, grovporet, med lysbrun malme. Men 2 SF, 3 MR. Variasjonene i dette materiale
den har ord på seg for å være av svært for­ ligger mest i ytterkantene av det geografiske
skjellig kvalitet etter treets alder og vekstvil­ område:
kår. Dette kommer til uttrykk i betegnelser «Når askelauvet i bygda var så stort som
som grønnask, lusask, mQllask o. a.; men det 'ei bånhånd', skulle det være livberging for
er sjelden at folk kan gjøre eksakt rede for hestene i fjellet» (Flesberg). - «Når det
hva disse ordene står for. Noen eksempler: kom lauv på asken, var det passe tid å reise
«Godt emningstre, særlig seig er grønask» på setra» (0. Eiker, på østsida av Eikeren).
(Lunde). «Ask som har dårlige vekstvilkår, - «Når aska slår ut, skal smalen til heis»
vert sprø og møyr og ikkje elastisk i veden. (Gjesta!). - «Når askelauvet er som mus­
Ein sa den var frauen» (Jondal). øyror, er kyrne framfødde» (Skjold). - Og
Ask har vært foretrukket til rivetinder på i den andre ytterkanten: «Når askjin sprett,
atskillige steder: 3 0, 1 Ak, 1 B, 1 V, 4 T, R so er kua mett» (Eid MR). - «Dei hermer
3
( + 'Jæren'). Noen eksempler: «Til rivetinner etter ei gamal budeie: 'Når asken knoppar,
bruktes alltid ask» (Y. Sandsvær). - «Reg­ skulle kyrne leve på setra'» (Vestnes). -
net som best til rivetinner» (Brunlanes). - «'Kyrne er fullmata når askjin er full-laua',
«Rivetinner ble laget av ask, aldri av anna. dvs. da finner de nok i havnegangen» (Ve­
De hadde emner liggende» (Hjelmeland). - øy).
«Til rivetinner helst ask, vaksen på solsida» Resten av materialet, fra Ho og SF, er
(Røldal). langt mer ensartet, med ett unntak: «Eit ga­
Også til selepinner mente folk at asken malt ord segjer: 'Når asken er full-lauva er
var god, men dette er notert bare noen få kui fullmylkt', dvs. at då er ku korne i full
steder, f. eks.: «Regnet av noen som best mjølk og finn det ho treng på beite» (Lind­
til sælepinner, men bjørk mest brukt» (As­ ås).
kim; Ås). - «Ask foretrukket, men er nes­ I alle andre tilfeller er kriteriet at asken
ten bare plantet» (Rollag). - «Olepinnene skal være musøyrd, et merke som også er
ble laget av ask, bjerk og annen hardved. kjent, og atskillig hyppigere og mer utbredt,

366