Page 380 - Planter og tradisjon

RakkekJ.l Fyresdal. - Rakkesløkje Vinje den langt mer utbredte skikken å spise blå­
T. veis- og hvitveisblomster om våren.
Hestegras Oslo (Nordmarka). - Reingras Bladene av jordbærplanten har vært brukt
(etter åkerreiner) Berg 0. - Engblom Ons­ som medisin: «Brukt som te mot gikt» (Bæ­
øy. - Mortensgras Eidskog. - Ma/okt Y. rum). - «Jordbærblad-te mot influensa»
Rendal. - Ronggras Snertingdal (rimeligvis (Oddernes). - Det har også andre steder
egentlig rogngras fordi bladene har minnet vært trukket te av bladene, uvisst om det
om rogn). - Ullmaria Brandbu (det latin­ var som medisin (Aurland; N. Rana). -
ske navn). - Grislegras Uvdal. - Malurt «Jordbærblomster, te mot gulsot» (Aurland).
Dalsfj. - Gjeitskog Gloppen (Hyen). -
Gjeitgras Skogn ( «fordi de tok'n på hausten Jor'bær er idag kjent som navn på både
og laget til kærve [kjerv] til sau og gjeit» ). bærene og planten over hele landet, men det
- Hyll Sortland. - Anger Nordreisa. er vanskelig å bli viss på hvor det er gam­
melt og stedegent, og hvor det er kommet
FRAGARIA VESCA L., MARKJORD­ som en avløser av eldre former. I 0 heter
BÆR. Hele landet. - Viltvoksende jord­ det jo/bær eller oftere jof'!ebær. I Ak og He
bær, markjordbær, er kjent av alle i Norge, mest jo/bær. I V jo/bær eller jo/'!ebær. I R
og det er neppe mange som ikke iallfall i sin er det påfallende lite av varianter av jord­
barndom har plukket og spist dem. Når bær. I NT er jo/bær det vanlige navnet, like­
barn tredde bær på strå, var det og er frem­ ledes videre nordover, men her med enten r
deles, først og fremst jordbær det gjelder. eller {.
For noen generasjoner siden var det også ]orrebær Dypvåg (en- eller tost. tone!.).
vanlig å sanke markjordbær for salg. Nå er - J orebær Bergen; Aurland, Hafslo ( «gamle
dette gått sterkt tilbake, først og fremst fordi folk sier joreber» ), Kinn.
det er mindre interesse for slikt arbeid som fo{ebær, eller ofte jo/'!ebær, som er å opp­
gir lite utbytte i forhold til den tiden det fatte som uttaleformer av jorebær, er som
krever, men også fordi mange bakker som nevnt vanlige i deler av Østlandet.
pleide være gode jordbærsteder, nå er blitt farbær (ja{- hvor dette stemmer med mål­
oppdyrkt eller bebygd. føret) Heidal; Uvdal; Fyresdal, Kviteseid,
Mens de gamle slett ikke allesteds likte at Lårdal, Mo, Seljord, Skåtøy (i eldre tid; nå
barna spiste de vanlige skogsbærene, la­ bare jorbær) ; Bygland, Valle; Forsand; Ham­
ter det ikke til at noe slikt gjaldt jordbæ­ re ( «gamle folk sa jærbær» ), Masf j ., Ullensv .,
rene. Tvertom har disse på sine steder vært Ulvik; Aurland (Fjærland: «Der sier de og
regnet som helsebringende: «Dei gamle sa at 'jaraferd' for jordeferd»), Balestr. (sml. jare­
for kvar tri jordbær me åt, fikk me ein ny bær), Eikefj. (bare om viltvoksende), Fjaler,
blodsdråpe» (Hålandsdal; det samme i Førde, Gaular, Jølster; Eresfj. Vd., Kvernes,
Strandvik). - «De skulle spise dem når de Norddal, Stordal, Stranda, Straumsnes,
var blodfattige» (Balestr.: Vetlefj.). - Det Sunnylven, Surnadal, Sykkylven, Veøy, Øk­
er meget mulig at dette er et utslag av sym­ sendal; Oppdal, Singsås, Soknedal. Fra Opp­
patilæren grunnet på bærenes røde farge. Da dal ble tilføyd: «De eldre sa jarbær. Det skal
kunne en riktignok ha ventet at det samme være en eldgammel form av jord. I Oppdal
hadde gjeldt for tyttebærene, og det er ikke sies det om store jordfaste stener at de er
tilfelle. Når tyttebær, på grunn av sin hold­ jarfast [som gammelnorsk, jarMastr] .»
barhet, på sine steder har vært oppbevart til farebær, på Østl. og T som regel ja/e-,
vinterbruk, har dette vært for smakens skyld, Lom, Vang (jara-), V. og 0. Slidre; Flå
og det har øyensynlig aldri vært sagt noe om (ja{o-), Hemsedal (jafæ-, ja{a-), Nes, Nore,
at det var sundt. Rollag, Uvdal, Al; Hjartdal, Lårdal (jara-),
«Når ein åt det fyrste jordbæret, måtte Mo ( «jare er eit gamalt uttrykk for jord»),
ein ynskje seg det ein helst ville, so skulle ein Rauland (jar'eber), Seljord ( «me hev både
få det» (Forsand). Dette er en parallell til jar' ber og jar'eber, helst det siste»), Tinn,

365