Page 379 - Planter og tradisjon

Verdal (her også ka/vørte). - Kalvgress navn på mjødurt i Sandsvær og T; der ble
Skjerstad. - Kalvegroe Ankenes. planten brukt på samme måten. I Odalen kan
Jonsok-navn må sikte til tidspunktet for sjåkonn i betydninge� 'godbit' bli brukt også
blomstringen, som rikti gn ok er på sitt høy­ i vider.e kontekst enn i tilrop ti_l kreaturene.
este )lOe : ette St. Hans. - Jonsokspire Fja­ - E tymologien av- sj d/eonn er derimot -uklar.
ler, Stryn. . - Jonsvukugras Inderøy. - Den nettopp nevnte forklaringen på ordet er
}ensvøkugras Åsen. - Jonsokgras og jønsok­ ikke rimelig. At en holder frem salt og mel,
gras (og -gres) Bindal (også -blom), Bodin, kaller det korn, og oppfordrer kua til å se
Elsfj., Grane, Hattfjd. (jønsok-), Leirfj., det, er riktignok ikke i seg selv mer urimelig
Nesna, N. Rana, Rødøy, S. Rana, Vefsn, enn meget annet som blir sagt i kulokk. Men
Velfj. - Sankthansgras (og -gres) Skogn; formen sjå stemmer ikke med dialekten, for
Bindal (-blom), Hattfjd.; Vågan. - Johan­ der heter det se. Enda mer urimelig er for­
nesgress S. Varanger. - Jenso/gras Harran. klaringen hvis en kan stole på Heyerdahls
Slåtteblom N. Aurdal. - Slåttmann Salt­ sjøkøn. Dette siste har Nils Lid ( 1 9 34 : 1 2)
1
dal; Sørreisa. - Ljågras 0. Slidre. - Navnet forklart som 'innført korn', altså korn som
skråppåkall, som egentlig hører til Rhinan­ er kommet over sjøen, dvs. havet. Korn som
thus, kan øyensynlig også bli overført på var blitt innført til landet, ble av og til kjøpt
Filipendula, men opplysningene er ikke helt i Romeriksbygdene. Det var dyrt og ble sik­
sikre. - Små{åkall Fåberg (to gode medd.). kert ikke gitt til kuene. Nå ville det ikke
Sjåkonngras N. og S. Odal. Sjøkkører være vanskelig å akseptere at budeia forsøkte
Hurdal. - I Odalen har to (av tre) med­ å innbille kua at den godbiten hun rakte
delere ikke vært i tvil om at navnet gjaldt frem, var nettopp av dette sjeldne og fine
denne planten, heller ikke meddeleren i Hur­ kornet; men det ville forutsette at korn skulle
dal. (Sjåkaunnblome er oppgitt om Caltha være mer tillokkende for kua enn salt, noe
Eidskog.) - Sjåkonn (sjåkkånn) er beteg­ som vel ikke var tilfelle. Dessuten kan det
nelsen på noe godt som en gir kuene. Det vanskelig tenkes at korn som er kommet
blir nevnt av Heyerdahl i « U rskogs Beskri­ utenlandsfra, skulle bli kalt sjøkorn på Rome­
velse » ( 1 8 8 2 : 1 3 7 ) i forbindelse med julaften­ rike og deromkring. For folk der må det ha
skikker: «Husdyrene bleve ogsaa betænkte vært andre egenskaper ved slikt korn som
med Kornbaand eller om Julemorgenen med var mer karakteristiske enn dette at det var
Mel og Salt - eller lidt af Julemaden, som kommet over sjøen. - Som en tredje mulig
almindeligt kaldtes Sjøkøn. » I Odalen er no­ forklaring kunne en tenke at ordet var et
tert: « S j å konn er mel og salt som budeia forvansket såkorn, men både språklig og
bruker når kua skal lokkes på beite. Det er reelt er dette uakseptabelt. Inntil videre er
ganske sikkert avledet av 'se korn'. Kua fikk derfor ordet uforklart.
se kornet, men fikk det ikke før de skilte lag,
budeia og kua. » At sjåkkånn er mel og Fesaltgras Y. og 0. Sandsvær. - Saltgras
salt til kuene blir bekreftet av en annen, men Lunde. - Buseltgras Heddal (en god kilde;
uten å godta den etymologiske forklaringen. sml. Menyanthes).
En tredje forteller: «O.N. fortalte at hans Mjølgras (sml. mjølurt ovenfor) Løten,
mor plukket opp sjåkongras og brukte da Ringsaker, Romedal, Stange, Vang He. -
hun fulgte kuene til skogs. Det var smått og Smærgras Lunde.
lystgrønt og tett. » Vedkommende tror ikke Julgras Stadsbygd; Frosta, Leksvik, Lånke.
at planten, etter beskrivelsen, kan ha vært Teblad Folldal. - Tegras Lesja. - Øl-
mjødurt; men har dette foregått om våren, gras Fåberg, Lom.
passer ordene svært godt på mjødurten, som Snjogras Al. - Snjomål Torpa.
da kommer opp som et tett teppe av lys­ Botngras, bøtn-, Engerdal, Trysil, Åmot.
grønne fine blad. Hva realitetene angår, ser Bokkelyste N. Fron, 0. Gausdal.
e
det altså ut til at sjåkonngras er en parallell Bråkan Idd. - Bråkgras Bykl ; Hamre
til fesaltgras og saltgras, som er notert som (brok-).
364