Page 378 - Planter og tradisjon

(meurtegras), Kinsarvik, Odda, Røldal (me­ Utenfor Vestlandsfylkene fins noen få av
urt), Ullensv., Ulvik; Balestr. (mort). - de samme eller nærstående varianter: Mjøurt
Miurt (m.) Leikanger, Sogndal. - Murte­ Rauland (stedegent?). - Mjøomgras Lunde.
gras Kvinnh. - Mjort, mijort (m.) Hålands­ - M jødonn( gras) Bø, Fyresdal, Heddal,
dal (e); Aurland (e, i), Balestrand (e, i), Fja­ Hjartdal, Seljord. - Møygras Rauland,
ler (i), Gloppen (e), Jølster (e, i), Leikanger Vinje. - Mjøgras Holum; Vega («gamalt»).
(e), Stryn (e), Vik (e). - Mejorte, mejorta - Meurt Biri, Torpa. - Meott S. Land. -
(f.) Granvin; Davik, Førde, Gloppen, Jøls­ Mortgras Hoff. - Myrvorte Hillesøy. -
ter (også myjort). - Mejortegras Breman­ Myrurt Hurdal.
ger, Davik, Eid, Hornindal. - Myjort(e) Et navn som er noe tvilsomt, men som
Jølster. kanskje kan ha sammenheng med at plan­
Mjøvert Haus (også -vorta). - Mjåverta ten of te ut mot sensommeren er sterkt an­
Hamre. - Mjøvørter Ofoten. - Mjøvotte­ grepet av meldugg, er mjølurt (Nærbø) og
gras, -blom, Fitjar ( også mjøvott), Tysnes mjølturt (Bjerkreim), sml. mjølgras på Hed­
(også mjøvatnegras). - Myrvorta Austevoll marken (se nedenfor).
(myrvortegras) ; Sund. Maigras er vanlig navn på Østlandet, sær­
Mjaort Leikanger. lig i de lavere delene: Oslo; Ø 7 (til dels
Møyurt Gloppen. -gres, sml. Gramin. Hvaler også maisgras
Mjoyrgras Valle (Især Valle, men også eller -gres); Aurskog, Bærum, Enebakk, S.
ellers i Setesdal; mjoyr = honning. Medd. Høland, Vestby; Ø. Gausdal; Røyken (også
Inger Frøyset). maiblagras), Ø. Sandsvær; V 12 (i Andebu
Myrtnegras Sunnfj. (gammelt). - Myrte også, men noe sjeldnere, maisgras); Bamble,
Stjørna. - ]ortagras Kvam Ho. - Jorte­ Eidanger, Gjerpen, Skåtøy ( «det het mai­
vise Eikefj. gress, men ugras»), Solum; Dypvåg, Tromøy,
Risør.
Benkegras er det dominerende navn i Ø.
Her faller utbredelsen av navnet sammen
med den gamle skikken å bruke planten i
bikubene. Navnet, t. d. som -gress, er notert
fra 9 h. i Ø, samt S. Aurdal.
Korsgras kan tenkes å sikte til at øverste
delen av bladet, med en endeflik og to om­
trent like store og rett utstående sidefliker,
har en viss likhet med et kors. På Østlandet
ofte kørs-. Elverum, Løten, St. Elvdal,
Åmot; Lesja; Rindal, Surnadal; Haltdal,
Hølonda, Meldal, Melhus, Orkdal, Rennebu,
Roan, Singsås, Skaun; (de følgende har ofte
-gres eller -gress:) Foldereid, Grong, Høy­
landet, Kvam, Ogndal, Overhalla, Røyrvik,
Snåsa; (-gras:) Bardu, Malangen, Målselv; S.
Varanger.
En gruppe navn er sammensatt med kalv-.
De kan ha sammenheng med ovennevnte
bruk av planten til kalvef6r, men det er lite
underlag for denne antakelsen. Mindre rime­
lig er det at det skulle henge sammen med
Fig. 105. Mjødurt, Filipendula ulmaria. / mai er ikke drøv, jort, ørt, selv om dette stundom blir
enda de høye stenglene kommet opp. Da er vokse­
stedet dekt av de fine lysgrønne bladene (her sett sagt. - Kæ!vørt Roan (kæ!vurt), Alen; In­
ovenfra). derøy, Kolvereid, Skogn, Sparbu (kæ!vør),

363