Page 377 - Planter og tradisjon

kuene» (Sem; det samme fra Aurskog; Eid­ lite igjen av denne skikken (også notert fra
skog; Andebu, Lardal). - «Var lett å få tak Luster), men den ble tatt opp igjen under
i til kalvef6r om sumaren når kalvene står krigen 1940--45.
inne» (Kolvereid). - «Kuene ville ikke ete Medisinsk bruk av planten har ikke vært
den tørket, men om høsten slo han den og særlig utbredt. «Hele planten ved begyn­
ga kuene den fersk når de kom fra skogen nende blomstring kokes i vann. Dette brukes
om kveldene, da brukte de å ta den ganske så til bading som middel mot engelsk syke,
villig» (Elverum). - Også til grisemat kun­ rachitis» (Trysil). Bladene var bra mot bryst­
ne den gjøre tjeneste (Melhus). - Den ble syke (Hidra; S. Varanger).
også brukt til å koke låg på og gitt til kuene Når de kokte dravle, skulle den ha samme
i sørpe (S. Odal, tidlig om våren; Elverum, farge som blomstene av mjødurt, skulle det
Løten). Den ble skåret om sommeren eller være noe 'gagn i han' (Stryn).
høsten, buntet til kjerv, og f6ret opp på sau I Åsane het det at hoggormen skyr mjød­
og geit (Inderøy, Skogn, Sparbu). urt. En anvendelse som et mildt afrodisiacum
Mjødurt har hørt med blant de plantene er rapportert fra Jølster, hvor en meddeler
som ble blandet med salt og gitt til kuene «fortel etter bestemor si at gjentene skulle ta
(sml. ]uniperus og Menyanthes). Navnene avkok av blada eller blomane av mjødurt og
fæsaltgras og saltgras, nevnt nedenfor, tyder gjeve guten sin når han ikkje ville frie. Han
på dette. Sml. også navnet sjåkonngras fra hugsar serleg den kviskrande måten ho for­
N. Odal (nedenfor). talde det på, som det skulle vere ein djup
I 0 og V har de brukt å gni bikubene inn løyndom».
med blad eller blomster av mjødurt for å få
bisverm til å gå inn i kuben. Skikken er gam­ Filipendula ulmaria i full blomstring er en
mel og stammer fra den tid da de brukte plante som de fleste legger merke til, og det
halmkuber,men den er ikke helt utdødd enda: helt litterære navn engdronning, som det
Den er notert fra Askim, Berg, Idd, Spyde­ fins tilsvarende til på mange europeiske
berg, Torsnes, Trøgstad; Andebu, Stokke, språk, var især tidligere ganske velkjent.
Tjølling. «Bestemor hadde bier, og når hun Også navnet mjødurt er blitt sterkt utbredt
skulle ha svermen inn i halmkuben, smørte gjennom bøker og skoler. Det er et gammelt
hun inni kuben med graset, gned så det ble navn, men det er vanskelig å si om den ufor­
grønt inni» (Stokke). - «Hender og klær andrete form mjødurt er gammel og stedegen
gnidd med blomstene beroliger biene når en på noen av de stedene hvor en nå kan treffe
steller med dem» (Andebu). på den, selv om det blir forsikret at så er til­
Ved at det er blitt slutt på å lage mjød, felle. Der hvor navnet helt sikkert har levd
fins det heller ingen levende tradisjon om at i bygdemålet uavhengig av bøker, er det som
planten ble brukt som mjødtilsetning, men regel sterkt avendret. Mens Østlandet og
litt rester av annen lignende bruk fins: Den Trøndelag stort sett har helt andre navn på
ble brukt på brennevin, «visstnok kun for planten,er det især på Vestlandet at mjødurt­
smakens del» (Balestr.), og den kunne bli varianter fins, og det i en forvirrende form­
brukt ved ølbrygging (Ås, som låg; N. rikdom:
Vågsøy), noe som også navnet ølgras (se ne- Mjort, m., eller mjurt, mjorta, sjeldnere
denf.) viser. mjært, mjortegras, Alversund (også mjørter),
Tradisjon om at den ble brukt til te som Bruvik, Hamre, Haus, Hosanger, Masfj.
vanlig drikk fins noen få steder. «Å nytta (også mjorter), Modalen, Os, Strandeb.
mjødurtblad til te har eg lært av ei gamal (mjært), Voss (mjaourt), Åsane; Askevoll,
kone frå Bardu, som fortalde at dei nytta Aurland, Bru, Eid, Fjaler, Gulen, Hafslo,
denne planten til te i hennar ungdom» (Sør­ Solund; Eid, Halsa, Eresfj. Vd., Halsa,
reisa). - «Skoltelappene brukte å gå i hø­ Haram, Stranda, Straumsnes. - Mjørt (lang
sjåene og lete seg johannesgress, som de ø), Fusa, Modalen (Eksingedalen), Os.
kokte som te» (S. Varanger). Ellers er det Meurta, meorta, f., Granvin, Jondalen

362