Page 376 - Planter og tradisjon

første gang blitt nevnt i denne betydning karakteristiske, litt skjeve klasene av lett
1766. Der er altså ingen grunn til å tro at gullig hvite blomster, sterkt. duftende. De ut­
hverken den usammensatte form eller saue­ gjør et av de mest iøyenfallende innslagene
svingel er gamle norske folkelige navn. • i midtsonunereas blomsterflor og er da også
Finn blir antakelig på noen steder brukt blitt-brukt som lealemkr:.
om denne arten og ikke Nardus. At slåtten kan ta til når mjødurt blomst­
Enkeltnotater: Måsåbunke Elverum (gam­ rer, er notert fra mange steder, fra Trøgstad;
melt, nå ute av bruk). - Uvisse er: Saugras Engerdal ( «når botngraset blømte, kunne en
Herefoss; svimegras Greipstad; tov Røros slå villengene i Heggeriset» ), N. Odal, Trysil
( «på mager tørr jord, gammel eng, tett som og Åmot i øst, og 17 herreder på Vestlandet,
ull»); lusbonk Selbu. til Grane, Malangen, Sørreisa og S. Varan­
ger i nord. I eldre tid var det naturengene
FILIPENDULA ULMARIA (L.) MAXIM. dette merket gjaldt for. Da kunstengene kom
(= ULMARIA PENTAPETALA GIL.), inn i gårdsdriften, ble merket også overført
MJØDURT. Hele landet, til langt opp i på dem, men etterhvert er det blitt til at slåt­
snaufjellet, på sidlendt jord. - Med sine ten begynner tidligere. E n litt avvikende opp­
kraftige, grenete, krypende rotstokker kan lysning: «Mine besteforeldre (f. 1812 og
den danne utstrakte bestander, ofte med li­ 1826) sa at hvis jonsokgraset ikke var så me­
ten innblanding av andre planter. Om våren get modnet ved jonsok at man kunne slå
kommer de nye bladene opp tett i tett, lys­ den første hesje da, så ble det et dårlig f6rår»
grønne, og senere stenglene som bærer de (Grane).

Fig. 104. Mjødurt, Filipendula ulmaria.

Som beiteplante er mjødurt stort sett blitt den for stiv og hard til at det er noen for­
regnet som nærmest verdiløs. Når det er nok del å få den med i høyet, og da var den tung
av annet beite, hører den til de plantene som å slå. Likevel er den blitt brukt en god del.
kua lar stå urørt i lengste laget. I slåtten er «Tar en den tidlig, er den brennande god til

3 6 1