Page 375 - Planter og tradisjon

Bukveite 'Kring Mjøsa', Fåberg, V. Slidre; det stammer kanskje fra et sted nærmere
Lunde, Seljord; Ulvik, Voss (bokkveite), Tvedestrand» (Arten er ikke viltvoksende
Stryn (bokveite,aavnet brukt av gamle folk). på noen av disse stedene).
- Bugveite Andebu. - Villkveite Øyer;
Aurland (vidle kvaite), Balestr; (-uedlekvei.te). FESTUCA OVINA L" SAUESVINGEL.
Tørre steder, hele landet. - Sauesvi elen
ng
FAGUS SILVATICA L., BØK. Vanlig i V har trådsmale blad likesom smyle (Deschamp­
fra Botne og sørover, samt Skåtøy, dessuten sia flexuosa), men de er ikke fullt så myke
Lindås. Ofte plantet og selvsådd andre ste­ som hos smyle, de er litt ru i kanten, dess­
der. - I hele hovedutbredelsesområdet i V uten er tuene langt fastere (men ikke så
er bøken velkjent av alle. Foruten som bren­
sel er veden blitt brukt til møbler og redska­
per. Barn spiser gjerne de ganske unge bla­
dene. Gutter spiste også of te nøttene, enda
de var oppmerksom på at det ikke er helt
sundt. «Gutter spiste bokenøtter, men når de
hadde spist svært mye av dem, fikk de vondt
i hue» (Stokke, lignende i Larvik). - «Som
gutter pleide vi å spise bokeneter, om høsten
når de var falt ned. Vi fikk ofte vondt i hue,
ble bleike og kastet opp, men var snart bra
igjen» (Brunlanes).
«Kuer som var vokset opp på stedet,
hadde ikke vondt av å beite i bokeskau, men
dyr som kom annet steds fra, kunne bli al­
vorlig forgiftet» (Ramnes). Medd. mente
det skyldtes det nedfalne løvet (men kanskje
heller nøttene? OAH.). - «Nøttene ble gitt
til grisene under okkupasjonstiden. Men mer
eik» (Tjølling).
En isolert og tvilsom opplysning fra Fig. 103. Sauesvingel, Festuca
Hjartdal, hvor det ikke gror vill bøk, lyder: ovina, på tørt berg nær sjøen,
«Dei bruka bøkeblad i skone, då hadde ikkje Tjølling.
tussane makt med dei».
harde og faste som hos Nardus stricta, finn­
Bok, f., er det gamle og vanlige navnet i skjegg). Bladene holder seg ikke så saftige
V, unntatt til dels i byene, hvor det kan bli som hos smylen utover sommeren, men tid­
sagt bøk (i Larvik: Bokelia og Bokeskauen ligere på året er de et ypperlig beitegras.
eller Bøkeskoven, - ordet skog hører ikke Særlig på solåpne tørre steder, for eksempel
til dialekten her). Unge buskformete eksemp­ på berg langs Sørlandskysten, er arten viktig.
larer, som beholder de visne bladene på ut­ Der er den vanligere enn smyle, selv om de
over høsten og vinteren, blir kalt risbok. kan vokse sammen. Derfor vikarierer saue­
Ikke sjelden er disse blitt regnet som et eget svingel og smyle til en viss grad som beite­
slag. Folk visste selvsagt at risbok vokser gras, og dermed følger at navn fra smyle også
opp til boketrær. Men begrepsmessig er de blir brukt om sauesvingelen.
to forskjellige, l ikesom myrbær og molte,kalv
og ku. Navnet svingel hører opprinnelig til Lo­
Bøk Skåtøy; Lindås. lium temulentum og sikter til at en blir
Nøttene er bokenøttær eller -neter i V. svimmel av denne planten. Det er senere
Fra 0. Moland er oppgitt b6konn, «men or- blitt ført over på Festuca. Fra Norge er det

360