Page 33 - Planter og tradisjon
P. 33
smekre krypende stengler (s. 13) og især om mene er nesten ukjente i Øst- og Sørlandsfyl
klaser hos rips o. a. (se nedenfor). - Ordet kene (kangel om tyttebær og rips, Kvikne;
lilje, som i V. Telemark og Setesdal ble brukt k&ngel om rips og hegg, Stokke; konge[ tyt
om klasen hos hegg o. 1., er i Valle også no tebær, rips, Hylestad). - Konge[, vanlig SF
tert for havretoppen (fl. lilju). -NT. I MR, ST og NT er uttalen ofte kon
Klase. - Denne har stilkete blomster langs go{, kong{, stundom kongle. Kangel Sokne
en ugrenet akse. Den finnes i typisk form dal, Støren. - Konke[ Askøy, Masfj. (fl.
hos rips og hegg. Samme ord blir i stor ut konkla, om rips, hegg, tyttebær). - Kaon
strekning også brukt om blomsterstanden el kla, f., fl. kaonkle, Balestr. (om rips, hegg,
ler fruktstanden hos noen andre med spise tyttebær). - Kankla Vik SF ( «ei kankla
lige eller i allfall iøyenfallende frukter, sær med kisebær eller raunebær» ).
lig tyttebær og rogn, enda den der slett ikke Konk, vanlig Ho (om rips, tyttebær, hegg,
er noen virkelig klasse. ofte også rogn), til dels avløst av kank. Honk
Ordet klase har vært brukt så meget i bø og noe sjeldnere hank opptrer også i Ho. -
ker at det er blitt nyetablert på mange steder. Hanke, m., Aurland. - Honk Berg og Tors
Men det virker stedegent i store deler av Øst ken (om rips, tyttebær, hegg, rogn).
landet (ikke V) og antakelig AA og VA, Klong, m., med lukket o, i NT ofte
med lokale varianter: Klæsse Engerdal, St. klongi, i N stundom klonge, fl. klonga, van
Elvdal (rogn og hegg). Kl&ssa Folldal; Skjåk, lig i NT og N (om rips, tyttebær, hegg,
Vågå. rogn); Skånland, Storfj.
Den tykke l i klase gjør at det ikke er noen Dusk Sjernarøy (hegg); N. Vågsøy ( «ein
skarp grense mot krase, krasa, m., som er blomsterdusk»); Budal (rogn); Vikna. -
vanlig i 0, Ak, V, også Modum, Røyken og Kingel, utt. kj-, Alvdal, St. Elvdal (king, om
Y. Sandsvær. «Bæra sitter fleire i krasen» rips, hegg); Singsås (kingle, rips, hegg; ver
(Kviteseid, om Cornus, også tyttebær; men bum: 'å kingla bera'). - King, m., Skjåk
ingen av disse har egentlig klase). Or (rips, hegg, tyttebær). - Kring(e), m., Vågå
det er ikke særlig skarpt definert. Det kan (rips, hegg, rogn). - Kringle, f., Herad
for eksempel bli brukt om blomsterstanden (hegg, tyttebær, rips, rogn), Hægebostad
hos skogstorkenebb (Høland), og om levende (raunekringler), Vigmostad (rips, rogn), Far
planter av Sempervivum og Caltha (Stokke), sund.
og om «en klump oppgravde levende plan Risle f., er det vanligste ordet for toppen
ter» (Eidanger), om en Plantago major på havre, særlig i Trøndelag (s. 27, 29). Det
(Åmot), og om «en stor koloni f. eks. av blir også brukt i andre betydninger (s. 13).
Levisticum» (Elverum). - Krans, m., blir Som ord for klase, særlig hos rips og hegg,
sagt især om tyttebær, men også rogn, sjeld er det notert: Askim, Borge; Bærum, Feiring,
nere rips og hegg: Aurskog, Hurdal; Eidskog, Skedsmo; 8 He (Hamar: «ei risjle; å risjle
S. Odal; Lesja; Flesberg, Nore, Sigdal; Lar rips»); 4 0.
dal (rogn), Sauherad; Valle, Vegårshei; Gy Vise, m. Ordet kan ha svært variert be
land (oppgitt for tyttebær; også klun tydning, f. eks.: «Dei turre svarte blomestil
ge), Hægeland; 7 R; Røldal; Masfj. (rogn). kane [på Lat hy rus montanus J kalla me vise»
- Mjødurt «ender med en hvit krans i top (Fjotland). - «Toppdelen på kornstrå eller
pen» (Snertingdal). nek. De kunne si når de hesjet: 'Pass på at
Krull, m., mest om tyttebær, St. Elvdal; visen ikkje når ne på jorda'» (Syvde). Sml.
0. Slidre; Flå; Aure; Heim, Hemne, Vinje; Aasen 1873. Som navn på klase, særlig hos
Malangen. - Kruse, m., overveiende om tyt hegg, opptrer det i SF og MR. - Rognevise
tebær, 0. Slidre; Hemsedal; Lårdal (rips, (Jølster). - Visone (Sambucus nigra, Vev
tyttebær, hegg), Rauland, Seljord; Åseral ring). Ofte også om den blomstrende toppen
(krusje, også om rogn); 'Karmøy' (rogn). av f. eks. blåbærplanter. Tyttebærvise (Før
En stor gruppe av ord for klase er av ty de). Sml. klongrevise om nyperose. Knorte
pen kongellkonklhonklhank, m. Disse for- vise om molteblomst (Jølster). - Vise om
1 8
