Page 33 - Planter og tradisjon
P. 33

smekre krypende stengler  (s.  13) og især om  mene er nesten ukjente i Øst- og Sørlandsfyl­
        klaser hos rips  o. a.  (se  nedenfor).  - Ordet  kene  (kangel  om  tyttebær  og  rips,  Kvikne;
         lilje, som i V. Telemark og Setesdal ble brukt   k&ngel om rips og hegg,  Stokke;  konge[ tyt­
         om klasen hos hegg o. 1.,  er i Valle også no­  tebær,  rips,  Hylestad).  - Konge[,  vanlig SF
         tert for havretoppen (fl. lilju).         -NT.  I MR, ST og NT er uttalen ofte kon­
           Klase. - Denne har stilkete blomster langs   go{,  kong{,  stundom  kongle.  Kangel Sokne­
         en  ugrenet  akse.  Den  finnes  i  typisk  form  dal,  Støren.  - Konke[  Askøy,  Masfj.  (fl.
         hos rips  og hegg.  Samme  ord blir i stor ut­  konkla,  om  rips,  hegg,  tyttebær).  - Kaon­
         strekning også brukt om blomsterstanden el­  kla,  f.,  fl.  kaonkle,  Balestr.  (om  rips,  hegg,
         ler  fruktstanden  hos  noen  andre  med  spise­  tyttebær).  - Kankla  Vik  SF  ( «ei  kankla
         lige  eller i  allfall iøyenfallende frukter,  sær­  med kisebær eller raunebær» ).
         lig tyttebær og rogn, enda den der slett ikke   Konk, vanlig Ho (om rips, tyttebær, hegg,
         er noen virkelig klasse.                  ofte også rogn), til dels avløst av kank. Honk
           Ordet klase  har vært brukt så meget i bø­  og noe sjeldnere  hank  opptrer også i Ho. -
         ker at det er blitt nyetablert på mange steder.   Hanke, m.,  Aurland.  - Honk Berg og Tors­
         Men det virker stedegent i store deler av Øst­  ken  (om rips,  tyttebær,  hegg,  rogn).
         landet  (ikke  V)  og  antakelig  AA  og  VA,   Klong,  m.,  med  lukket  o,  i  NT  ofte
         med  lokale  varianter:  Klæsse  Engerdal,  St.   klongi, i N stundom klonge, fl. klonga, van­
         Elvdal (rogn og hegg). Kl&ssa Folldal; Skjåk,   lig  i  NT  og  N  (om  rips,  tyttebær,  hegg,
         Vågå.                                     rogn); Skånland, Storfj.
           Den tykke l i klase gjør at det ikke er noen   Dusk  Sjernarøy  (hegg);  N.  Vågsøy  ( «ein
         skarp  grense  mot  krase,  krasa,  m.,  som  er   blomsterdusk»);  Budal  (rogn);  Vikna.  -
         vanlig i 0, Ak,  V,  også  Modum,  Røyken  og   Kingel, utt.  kj-,  Alvdal, St. Elvdal (king, om
         Y.  Sandsvær.  «Bæra  sitter  fleire  i  krasen»   rips,  hegg);  Singsås  (kingle,  rips,  hegg;  ver­
         (Kviteseid,  om  Cornus,  også  tyttebær;  men   bum:  'å  kingla  bera').  - King,  m.,  Skjåk
         ingen  av  disse  har  egentlig  klase).  Or­  (rips,  hegg,  tyttebær).  - Kring(e),  m.,  Vågå
         det  er  ikke  særlig  skarpt  definert.  Det  kan  (rips,  hegg,  rogn).  - Kringle,  f.,  Herad
         for  eksempel  bli  brukt  om  blomsterstanden   (hegg,  tyttebær,  rips,  rogn),  Hægebostad
         hos skogstorkenebb (Høland), og om levende  (raunekringler), Vigmostad (rips,  rogn), Far­
         planter av Sempervivum og Caltha (Stokke),   sund.
         og  om  «en  klump  oppgravde  levende  plan­  Risle  f.,  er det vanligste ordet for  toppen
         ter»  (Eidanger),  om  en  Plantago  major  på  havre,  særlig i  Trøndelag  (s.  27,  29).  Det
         (Åmot),  og  om  «en stor  koloni  f. eks.  av  blir  også  brukt  i  andre  betydninger  (s.  13).
         Levisticum»  (Elverum).  - Krans,  m.,  blir   Som  ord  for  klase,  særlig  hos  rips  og  hegg,
         sagt  især om  tyttebær,  men også  rogn,  sjeld­  er det notert: Askim, Borge;  Bærum,  Feiring,
         nere rips og hegg: Aurskog, Hurdal; Eidskog,   Skedsmo;  8  He  (Hamar:  «ei  risjle;  å  risjle
         S.  Odal;  Lesja;  Flesberg,  Nore,  Sigdal;  Lar­  rips»); 4 0.
         dal (rogn),  Sauherad;  Valle, Vegårshei;  Gy­  Vise,  m.  Ordet  kan  ha  svært  variert  be­
         land  (oppgitt  for  tyttebær;  også  klun­  tydning,  f. eks.:  «Dei turre  svarte  blomestil­
         ge),  Hægeland;  7  R;  Røldal;  Masfj.  (rogn).   kane  [på Lat hy rus montanus J kalla me vise»
         - Mjødurt  «ender  med  en  hvit  krans  i  top­  (Fjotland).  - «Toppdelen  på  kornstrå  eller
         pen» (Snertingdal).                       nek.  De  kunne  si  når  de  hesjet:  'Pass  på  at
           Krull,  m.,  mest  om  tyttebær,  St.  Elvdal;   visen  ikkje  når  ne  på  jorda'»  (Syvde).  Sml.
         0.  Slidre;  Flå;  Aure;  Heim,  Hemne,  Vinje;   Aasen  1873.  Som  navn  på  klase,  særlig  hos
         Malangen. - Kruse, m.,  overveiende om tyt­  hegg,  opptrer  det  i SF og MR.  - Rognevise
         tebær,  0.  Slidre;  Hemsedal;  Lårdal  (rips,   (Jølster).  - Visone  (Sambucus  nigra,  Vev­
         tyttebær,  hegg),  Rauland,  Seljord;  Åseral   ring).  Ofte også  om den  blomstrende toppen
         (krusje,  også  om  rogn);  'Karmøy'  (rogn).   av  f. eks.  blåbærplanter.  Tyttebærvise  (Før­
           En stor gruppe av ord for klase er  av ty­  de).  Sml.  klongrevise  om  nyperose.  Knorte­
         pen  kongellkonklhonklhank,  m.  Disse  for-  vise  om  molteblomst  (Jølster).  - Vise  om

         1 8
   28   29   30   31   32   33   34   35   36   37   38