Page 374 - Planter og tradisjon

Vågå. (Det første av disse navnene later til Navnet øyentrøst er kjent over mestepar­
å være vanligst. De skal sikte til de to nabo­ ten av landet, men de fleste steder er det
gårdene Bustad og Vange i Skjåk, hvor det tydeligvis kommet inn i forholdsvis ny tid.
het at dette ugraset først opptrådte.) Den formen ordet har, viser som regel at
det er av litterær opprinnelse, og om det har
EUPHORBIA PALUSTRIS L., STRAND­ fått en form som stemmer bedre med mål­
VOR TEMELK. På strandkanter fra Oslo­ føret på stedet (auge-, augne-, aue-), kan
fjorden til Lista. - Vortegras, vorteblomst dette være mer eller mindre bevisst tillem­
Dypvåg. - Melkegras Skåtøy. ping. Men det hender også at navn av denne
gruppen uttrykkelig blir oppgitt som gamle.
EUPHRASIA OFFICINALIS L., ØYEN­ « Augnatrøst har jeg hørt fra jeg var barn,
TRØST. Hele landet, mest på tørr mark. - og det av gamle folk. I den tida trur jeg
Denne vesle ettårige planten er vanlig og knapt det fantes en florabok i bygda. Like­
gror gjerne i et større antall individer der vel kan vel navnet være innkommet gjennom
hvor den forekommer; derfor har den vært studerte folk i gamle dager» (Aurland). -
lagt merke til, selv om den er liten. Den er «Auetrøst er gammelt navn i målføret» (Eid
kjent som gammel legeplante, vesentlig mot SF, likeens Sande MR). - «Navnet øyen­
øyensykdommer (meget brukt i middelalde­ trøst er gammelt, allerede i 1860-årene var
ren), og har fått navnet øyentrøst. Dette det brukt (N. Rana). - Siste ledd er alltid
navnet kan sekundært ha gitt folk ideen til -trøst, ikke -trøyst.
å bruke den mot øyensykdommer på steder Øyenblomme Uvdal («Om navnet var
hvor denne skikken er blitt glerI1t eller aldri gammelt, ville det vel hete augneblomme» ).
har eksistert. Notater om at folk har brukt - Augneblom V. Slidre. - Augnegras
den i våre dager, eller husker · at den har Masfj. (neppe gammelt).
vært brukt, foreligger fra 12 h. fra Trysil til Følgende navn er for de flestes vedkom­
N. Rana, med overvekt i SF og MR. «Bloms­ mende bare notert en gang: Nøresle Elverum.
tene bruktes for øyensykdommer. Blomstene - Tusenfryd Elverum. - Kattøye Solør.
måtte sankes i håballen og ble nedlagt på - Kattauge Torpa. - Blodgras, bloddem-
sprit, som man så vasket seg rundt øynene gras V. Slidre. - Tegras Flesberg. - Djæ­
med. Gamle folk har fortalt at de sjøl har veløye Tønsberg. - Svolublom Seljord. -
brukt øyenblommen her» (Uvdal). - «Den Magatrøst Seljord. - Båneblom Bygland. -
helbreder for betennels i augun, skal kokas Fugleblom Tonstad. - Fanteblom Suldal. -
til te og vaske med den» (Seljord; lignende i Amegras Meland ('åmer', se foreg. spalte;
Strandeb.). - «Planten ble kokt i vann, og pr.). - Ekteskaps krøllete kranse Ullensv.
kokevannet vasket man øynene med» (Aur­ - Trollgras Aurland. - Fuglaue N. Vågsøy.
land). - «Som 7-8 år gammel gutt synte - Mariaauge Sogndal. - Jesu blå øyne
mor meg planten og kalte den auetrøst (i vår Levanger.
dialekt er det ikke tvilyd i trøst). Vi barn
plukket og tørket den, og mor laget seg aue­ FAGOPYRUM TATARICUM (L.)
vatn som hun vasket øynene med. Mor hadde GAERTN., VILL BOK-KVEITE. Ugras i
'såre aue'» (Sande MR). kornåker. Opplysningene omfatter også F.
« Amegras blir brukt som lækjingsblad for esculentum Moench, som tidligere var dyr­
'åmå', vonde svullar folk i eldre tid var ket, men nå bare forekommer som sjeldent
mykje plaga av» (Meland). Ellers foreligger ugras. - «Bruka mest til gryn. 'Mor sådde
notater om at den ble brukt i folkemedisin den jamnaste', sa Olga Ellefsrød» (Andebu).
uten nærmere spesifisering, samt at den al­ - « Var ofte vanskeleg å få vekk av kornet.
minnelig ble brukt til mat-te (Elverum). - Då mol dei den saman med kornet og brukte
«Blomen av blodgras sette dei upp i nasa el­ den. Mjølet ville då verta noko mørkt, men
ler dei kokte ein løg av turka planto og han var god å eta, sier folk» (Balestr., Fjær­
drakk den» (V. Slidre). land, med en prøve av F.tat.).

359