Page 373 - Planter og tradisjon

(visstnok bare høvd, f.). - Høvde Engerdal Moland; Sand. - Myrjogg Skudenes, Åkra
(ø som vokalen i eng. but). - Svarthov (uttale?). - Myrdusk Time. - Myrdott
Romedal. - Svarthaud, haude, Åmot. - Bolsøy. - Myrbuse Brekken. - Myrsenn
Svartkoll St. Elvdal. Hitra. - Døn Oppdal. - Fyk Selbu. -
Navn på -styk (-stykk?) sikter formodent­ Myrfyk Singsås. - Myrskvint Hadsel (plan­
lig til at planten har en spiselig underjordisk ten før den får ull). - Myrgulla Saltdal. -
del (sml. Equisetum arvense) : Myrstyk Byg­ Skjeggfinn Malangen.
land. - Sv/lrtestyk Valle.
Myrtog, sjeldnere myre-, gjelder iallfall ERODIUM CICUTARIUM (L.) L'HER.,
overveiende for Eriophorum, visstnok mest TRANEHALS. Åkerugras. - Korpenebb
E.angustifolium: Vegårshei; Skjold; Alver­ Fåberg (lokalt og selvlaget?).
sund, Bruvik, Fitjar, Hamre, Haus, Meland,
Tysnes; Eid SF; Roan. EUPHORBIA HELIOSCOPIA L., ÅKER­
St/irr, om planten uten ull, er et vanlig VOR TEMJØLK. Åkerugras over det meste
navn (se ovenfor og Carex). Sengjastorr av landet, særlig Østl. (fig. 106). - Den
Voss (om E.angustif.; toppen het fivedl). - rikelige hvite melkesaften har vært lagt
Tjyrustarr om bladskuddene av E.angustifo­ merke til og har satt fantasien i sving. Den
lium (Leksvik) kan kanskje sikte til fargen, har vært regnet som et svært godt middel
som blir rødbrun med alderen. mot vorter (Torsnes; Elverum; Brunlanes,
Myrullplantene går t. d. også inn under Sem; Førde), men til dels het det også at en
bust, børsta o. I. (NT). Sena Nærbø, skal fikk vorter om en fikk saften på seg (Gvarv;
være et vanlig og velkjent navn; innsendt Høyland). Den skulle hjelpe mot ringorm
prøve var E.vaginatum, men ordet dekker (S. Odal; Jevnaker). «Godt middel mot
også andre myrplanter, kanskje særlig dem kjertelsyke. Man presset kvit mjølk ut av
med lange seige røtter. - Str!l!, se Carex. stilken og smurte på den syke kjertel» (El­
Som eksempel på at også Eriophorum går verum). - Men folk var redd for å få saf­
inn i begrepet s tr!l!, kan si ter es: «Star er all ten i øynene: «Sies å gjøre folk blinde»
slags myrgras. Omfatter strål og bøst. 'Det (Vågå). - «Ein fekk so fælande ilt i augo
er høsta (flt.) som bærer myrull på toppen'» og trutna upp og vart so posen» (Sogndal;
(Nordli). - «Eg har tala med eit par eldre lignende i Aurland). - «Jentene dryppet
folk frå Øvre Ogndal om plantenavnet str!ll, safta i hånden og gned den på kindene for
og dei gjev desse opplysningar: Det er fleire å få friskere rød farge. Men dette kunne
sortar str/ll, men felles for dei er at dei veks også føre til skurver med hudløse partier
på myr og er vassplanter. Det mest vanlege imellom. Meddeleren hadde fått det og det
er opptil 30 cm langt og det er eit smalt tok 14 dager å bli bra igjen» (Torsnes).
blad. Det er halde for å vera godt til f6r.
Ein annan sort strål er: Eit strå, tjukk som Navnene på denne arten sikter mest til
ein telefontråd med ein grøn knopp i top­ melkesaften og bruk av den, eller til vokse­
pen. Blir opptil 1 m høg. - Str!ll er lite sted. Noe navn som kunne sikte til likheten
brukt over Innherad, men brukes vanleg i med en turrul (svarende til det svenske tørel)
Namdal, og da helst av skogsgrøftere fordi later ikke til å forekomme.
det er fellesnavn for fleire myrplanter, helst Mjølkeblomst Torsnes. - Mj/llkegras Var­
Eriophorum-arter med lange, djupe og seige dal.
røter som gjer grøfting i myrlandskap van­ Vortegras Borge, Torsnes; Elverum; Få­
skeleg. Trur neppe strål har noko vidare be­ berg, Ø. Gausdal; Førde. - Ringormgras
tydning for uteslått» (Ogndal). S. Odal; Fåberg, Jevnaker, Snertingdal. -
Navn som er mer tilfeldig notert, de fleste Sminkegras Borge, Torsnes.
med bare en enkelt hjemmelsmann: Myrsnjo Lauk, aokralauk Aurland. - Luk Sogn­
Flesberg. - Nisser Dypvåg (blant barn). - dal.
Ulldott, snøhatt Vennesla. - Myrblom Ø. Bustadgras, vangsfro (-frø) Lom, Skjåk,

3 5 8