Page 372 - Planter og tradisjon

Fivedl i fjødlo han fødde meg so vel, bare en gang) er: Myrfigjil Hemsedal. -
turte og kvanne svelte bror min i hel». Myrfibbler Eide AA. - Myrfevril Vegårs­
hei. - Myrrfivreld Tonstad. - Myrfeller
(I en annen oppskrift står turtne, som da Sørli. - Myrfib ved Mandil. · . . - . Fivrel4
skulle være ·flertallsform :av turtn. Sml. også Bruvik. - Fivudon Bø, Lunde, ( ,og -gr4s)� �
Angeiica archang. og Rumex acetosa). Fivilblome Bykle, Valle.
«Knopper av myrull mot ormbitt» (Osen; -rokk. Likheten mellom et myrull-hode og
dette gjelder formodentlig de unge skud­ en rokk (rokkehode, sml. Equzsetum ar­
dene i myroverflaten tidlig om våren). - vense) er påfallende og det er bare merkelig
«Dotter av myrull i ørene mot øreverk» at dette ikke er kommet til uttrykk i nav­
(Hidra). nene i høyere grad enn tilfelle er. Men en del
navn sammensatt med rokk fins: Fivilrokk
De mest utbredte navnene på Eriophorum Heddal, Hjartdal (Tuddal), Tinn. - Kin­
sikter til den mest iøyenfallende karakter, gelrokk Flesberg. - Killingrokk Sigdal (Eg­
n
«
den hvite u lle » . I mange distrikter er slike gedal). - Kjerringrokk Uvdal (-røkk. «Kjer­
navn iallfall nå de eneste navn en har for ringrøkk er almindelig brukt i bygden for
disse plantene, eller de fins ved siden av an­ Eriophorum. Equisetum kalles her røvs­
dre navn som sikter til andre deler av plan­ rove» ) ; Sauherad. Det er mulig at dette nav­
tene eller til bestemte utviklingsstadier. Myr­ net er mer utbredt enn det foreliggende mate­
ull-navnet er i noen grad blitt spredt på lit­ riale tyder på, men at det er blitt oversett
terær vei, men må være gammelt og sted­ ved forveksling med Equisetum. - Ullrokk
egent i store strøk. - Myrudl særlig i R og S. Varanger (Ropelv).
Ho, myro(l i Trøndelag. Hårkalt, Beiarn, N. Rana; Målselv,
Myrdun, svært ofte uttalt myrdcm, er også Skjervøy.
meget utbredt, side om side med myrull, men Den følgende gruppe av navn er på at­
til dels også dominerende over dette ( deler skillige steder knyttet bare til planten om
av 0, T, N). våren, eller planten i steril tilstand senere,
Navn sammensatt med fivil- eller fevil-, mens planten med ull i toppen har navn som
eller dette ordet alene, sikter til samme ka­ myrull eller myrdun; men dette gjelder ikke
rakter ( « fivilt eller lett fjum som fyk i lufta» over alt. - Myrkoll, t. d. som myrkodla,
Beitstad, sml. også Vinterfivil'n, et gammelt myrkolle, myrekolje, Lindås, Masfj . ; Førde,
navn på Melkevegen i Trøndelag). Fif a, f ., Gaular, Jølster, Kinn, Naustdal. I Trøndelag
er nevnt i den gammelnorske bibeloverset­ uttalt myrkoU, best. -kotta, notert fra ST 7
telse Stj6rn, tydeligvis i betydningen myr­ h . ; NT 8 ; N myrkoU eller myrkotta, 1 9 h .
ull. I nyere tid har fivil, fivel, vært ganske - Myrka{v, myrkø{v, m . , Oppdal (E.vagi­
sterkt utbredt som plantenavn, om arter natum). - Myrkall, fl. myrkalla, Lødingen.
med hvit dun, som Arnica, T araxacum, - Myrlopp, m. (sjeldnere myrloppe), Selje
Tussilago, men særlig om Eriophorum. - (-loppe) ; MR 29 h. (deriblant Haram og
Fivil (-el) og myr-, temmelig sparsomt i 0 Skodje også myrløpp) ; Hemne, Hitra, N.
og B, men er det helt dominerende navn i Frøya (-loppa), Sandstad, Vinje. - Myrlokk
T (her alltid -il), selv om også myrdun er N. Vågsøy; Kvenvær. - Myrdopp Harran,
kjent der. I Agderfylkene, og særlig VA, er Kolvereid.
myrfibel, m., nesten enerådende ( også med Også følgende sikter iallfall overveiende
stedsnavn som Fiblsmyra, Skjernøya, Halse til planten om våren: Gråkall, -kollje, Mas­
Hmk.); det er også svært vanlig i R. I Ho fj. ; Fjaler, Gaular (også kvite-), Lavik, So­
heter det mest fivel, ofte fivedl, t. d. med lun . - Grå'hatt Meråker (E.vaginatum, ikke
d
myr- foran. Dette navnet er sparsommere i E.angustifolium) . - Gråtopp Selbu. - Tå{å­
SF og mangler i MR og ST, men kommer topp (dvs. tele-) Trøndelag (uvisst hvor). -
igjen i NT (myrfevil(, myrfivitl). Svarthue( r) Idd, Rakkestad. - Svarthøvd
Mer tilfeldige ordformer ( de fleste notert S. Høland (-høvding) ; Elverum (f.), Trysil

3 5 7