Page 371 - Planter og tradisjon

kommet opp av myra, selv om den ellers kvit, blei det godt år; vart ho svart, blei det
var svart» (Elverum). - «Når kua napper dårleg år» (Hegra: Seljestadmarka).
i seg svarthøvda om våren, skal det kvite Myrullplantene, som spiller så stor rolle i
ved rota følge med. Gjør det ikke det, er det vegetasjonen på de fleste myrer, er blitt slått
for tidlig å slippe ut kua» (Elevrum). - «Når i stor utstrekning i utslåttene sammen med
svartkolla kom, var fjellbeite brukbart [ og annet myrgras. Fellesnavn for alt slikt har
det var tid] for seterfløtting» (St. Elvdal; gjerne vært stårr (se Carex).
dette måtte være svært tidlig). - «Når Barn har ikke hatt meget bruk for myrul­
hauda begynte å komme opp noenlunde len i sin lek, selv om småpikene nok f. eks.
jevnt, var det livberging for geit og sau» kunne flette kranser av stenglene med de
(Trysil). - «Etter delvis sultef6ring om hvite hodene (Høyland). Men de har ofte
våren ble dyrene tatt ut på myrene for å spist den indre delen, «margen» , i det ne­
stille den verste sulten. De sparket bort det derste av stengelen, den er hvit, sprø og søt­
hvite fjorgamle graset og gnaget med be­ aktig. Det ser ut til at dette særlig har vært
gjærlighet i seg de nye grønne spirene» (Hø­ gjort langs kysten fra R til N. Noen eks.:
våg). - I VA, hvor dette merket later til «Et slags gras som vokser i særs våte myrer
å ha vært sterkt utbredt, het det at kua var som vi kaller myrtog, spistes marven av tid­
framfødd når myrfivelen så vidt var kom­ ligere» (Skjold). - «Far min forte! at um
met opp: «Ein kunne sleppe ut kyrene når vårane når borni gjekk på myrane og gjette,
myrfivelen hadde kommet opp 1-2 cm, dvs. sleit dei upp myre-kollje og åt nedste styl­
når den gulgrønne blomsterknuppen var godt ken, som dei tykte var fin og godsmakande.
synleg. I vårknipa slapp ein dyra ut så dei Det var ein grå topp som vaks upp or myri,
kunne eta myrfiblane (E.vag.). Dei drog opp med fent flass rundt roti» (Naustdal). -
heile planta med rot og åt» (Gyland). - «Barna spiste nedste kvite enden når dei sleit
«Når myrfivelen om våren var grodd så opp senegras og myrdun» (Bø N; en annen
pass lang at kjørne kunne få 'tongesla' på medd.: «nederste av strået på myrull og
den, kunne de slippe kjørne på skogen» siv»). - «Myrkollgraset finn horna kvit
(Lyngdal). - «Når myrfivelen tok til å gro, marg i. Dei tek i toppen og rota og slit. Då
var ein over det vandaste, då kunne kyrne kjem det fram ein lang kvit marg. Den et
sleppast» (Nes VA). - « I kkje naud når dei og fortel han smakar banan» (Leirfj.).
blåbærlauvet har sprotte og myrfivelen er i - «Nedste delen av unge skott av myrkolla»
myra» (Helleland). - Også atskillig steder (Sortland).
i Ho het det at kuene kunne slippes når En historie, som antakelig er gammel, er
myrullen var kommet, når den var et par notert fra Hemsedal. Den forteller om to
tommer høy, eller «når myrullen blomstrer». brødre som gikk vill i fjellet. De forsøkte å
- «Kyrne skulde løysast når gråkollen sto leve av hva de kunne finne, men bare den
i spiring i myrsøkka» (Lavik). - «Når myr­ ene kom hjem, og han sa:
loppen blomstrer, er det mat til kyrne. Myr­ Møltu o bær svelte bror min i hæl,
lopp regnes som beste beite» (Bud). - «Når fivil og fave fødde me væl.
myrkolven var oppkommen, skulle kreatu­
rene kunne klare seg ute» (Oppdal). - Lig­ En annen variant lyder:
nende i Sømna, mens det i Kolvereid het at Fivil, fivil fødde meg vel,
da skulle sauene være framfødde; også der møltudn og blomadn svelta bror min ihel.
ble «myrkoll» regnet som beste beitet om
varen. Historien gir kanskje først og fremst ut­
0
Ett eneste sted het det: «Når det ble ull trykk for at folk har regnet bær som så dår­
på myrullen, kunde man begynde våronna» lig mat at omtrent alt annet spiselig var mer
(Veøy). Likeså er det bare et par steder no­ næringsrikt. Hva fave er, er uvisst.
tert at de tok varsel av planten: «Mye myr­ Fra Vossestrand er oppgitt: «Ei gjenta
ull, streng vinter» (Osen). - «Var myrkolla song:

356