Page 370 - Planter og tradisjon
P. 370

(Elverum).  - « D en  ble  brukt  i  dyner  og   så  ska  opp  gjøna  både  frost  og  snø»  (For­
         'teppener' »   (Elverum).  - «Frå  gamalt  litt   sand).  - «Myrkoll  skulle  vere  oppe  til  1 2 .
         nytta  til  putefyll,  men  hadde  lett  for  å   mars  [gregorsmesse]  om  ho  skulle vekse opp
                                                   gjennom  7  isar»  (Agdenes).  - «Myrkolla
                                                   ska  opp  om  ho  så  ska  gj ennom  7  isa vårfru­
                                                   messdan  [25 .  mar ] »  (Osen).  - «Myrkollo
                                                                   s
                                                  skulle  etter  gammelt  merke  være  oppe  i  da'n
                                                                       s
                                                   vorsmessda'n  [25 .  mar ] ,  ' o m  eg  så  ska  gå
                                                  igjønno  sju  isa'.  I  gamle  dager  begynte  man
                                                   å  slepp  ut  kjyrn  eller  gjete  buskapen  etter
                                                  vorsmessda' »   (Vikna) .   - «Om  myrkolla
                                                             n
                                                   så  skal  gjennom  sju  klakar,  så  må  ho  opp
                                                                                 )
                                                   til  somarmål  [ 1 4 .   april] »   (Korgen .
                                                     Opplysninger  om  at  myrullplanten  om
                                                  våren  var  et  kalendermerke,  er  notert  fra
                                                   Idd  til  Sømna.  De  går  ut  på  at  når  planten
                                                   om  våren hadde  nådd  en  viss  utvikling,  som
                                                   er  noe  varierende  og  ikke  alltid  helt  klart
                                                   fiksert,  kunne  en  regne  at  kuene  fant  beite
                                                   nok  ute.  Til  dels  blir  det  i  den  forbindelse
                                                  uttrykkelig  sagt  at  myrul p lanten  selv  var
                                                                          l
                                                   en  god  beiteplante  på  denne  tid.  « S au  kan
                                                  slippes  før  ku  [?]  når der i myrene  kommer
                                                                                         )
                                                   svarthuer,  dvs.  knopper på  myrullen»  (Idd .
                                                  - «Kyrne  kunne  livnære  seg  ute  når  myr­
                                                   ullen  og  starrgraset  kom  på  myrene.  De
                                                  lange  hvite  myrulldelene  som  satt  nede  i
           Fig.  101.  Duskmy rull,  Eriophorum  angustifo­  mosen,  trakk  kua  opp.  De  var  saftige  og
                 lium. Andøya. - Sv.  Manum.
                                                   gode  så  lenge  de  var  unge»  (Nes  Ak).  -
                                                   «Det  var  livberging  når  svarthøvden  var
        kladde  seg»  (Øyer).  - «Ble  brukt  til  pute­
         fyll.  Den  var  meget  myk  og  behagelig,  og
        nesten  uslitelig»  (Uvdal).  - «Bruka  te  fyll
        i  puter.  Gunhild  hev  hørt  gjete at folk  før
        spann av fivilen (blanda med ull?)»  (Kvites­
        eid).  - «Budeierne  samla  den  til  sengepu­
        ter på stølarne»  (Vik SF). - « Ulla hev  vori
        bruka til  fyll i putor, men ein lyt plukka ut
        frøa. Stort arbeid»  (Surnadal). - «Har vore
        bruka  til  fylling  av  sengdynor  og  'bostar'»
         (Oppdal).  - «Staut å ha ti puta»  (Osen). -
        Lignende opplysninger fra mange andre  ste­
        der, nordligst Vemundvik.
           «Bladene  [av  E.angustif.]  ble  brukt  som
        sengjastorr» (Voss).
           At myrullplanten, og spesielt E.vaginatum,
        kommer opp tidlig om våren, er noe som har
        vært lagt merke til i store deler av landet og
        som  har  vært  brukt  som  kalendermerke.   Fig.  102.  Torvmyrull ,  Eriophorum  vaginatum.  Oslo,
         « M yrfibeln  ska  opp i  gjø  [februar]  om 'an   Østmarka. - H. Messel  f or NRK.

                                                                                       355
   365   366   367   368   369   370   371   372   373   374   375