Page 369 - Planter og tradisjon

nedal. - K v&steris Greipstad, Herad ( også
bare kvåst), Holum, Konsmo, Kvås, Lista,
Lyngdal, Spind.
Robbelyng (rubbe-) Bakke, Hidra, Nes;
Bjerkreim (robba-), Lund.
Skrubbelyng Vennesla; Nedstrand
(skrubb-); Masfjord (-ris), Sund (skrubba-),
Åsane. - Skrabbalyng Skjold, Åkra, Hau­
gesund; Fitjar (sml. E.cinerea), Os, Strandeb.,
Tysnes. - Skrapalyng Fitjar, Herdla.
Knispelyng, knispa-, Askvoll, Bremanger,
Eikef j., Kinn, Vevring.
Bare ett belegg fins for hvert av følgende:
Senalyng Mosterøy. - Maralyng Kvinnh.
(formodentlig som pendant til kulyng, Cal­ Fig. 100. Torvmyrull, Eriophorum vaginatum. And­
øya. - Sv. Manum.
luna). - Sovlalyng Ullensv. - Vispelyng
Lavik.
løse stengler som hver bærer bare ett bloms­
ERIOPHORUM, MYRULL. Flere arter, terhode i toppen; den skyter opp svært tid­
noen av dem utbredt over hele landet, på lig om våren og blomstrer like etter at sten­
myr. - Alle våre otte arter av myrull har geltoppene er kommet opp over myroverfla­
det til felles at blomsterdekket gror ut til ten, noe som folk har lagt merke til. E.an­
lange hår; hos de vanlige artene er hårene gustifolium (også kalt E.polystachyon, dusk­
hvite, så at den hodeformete blomsterstan­ myrull) står ikke i tuer, men har lange kry­
den ser ut som en hvit ulldott. Det er særlig pende jordstengler, og flere hoder på hvert
denne karakteren som folk har lagt merke til stra.

Fig. 99. Myrullen hører med til det stemningsbildet vi har av fjellet. - Thv. Kierulf.

og som har bestemt de fleste navnene. El­ « Ullen» er blitt sanket inn og brukt til
lers er de to vanligste artene sterkt for­ fyll i puter, sjeldnere i annet sengetøy. Eks­
skjellige i voksemåten: E.vaginatum (i nyere empler: «Like til de senere år har man pluk­
floraer kalt torvull) er tett tuet med blad- ket denne ulla og brukt i puter og dyner»

354