Page 368 - Planter og tradisjon
P. 368
benyttes til f6r til hest. Forårsaket 'småg' og vore laga 'skrobbor' av» (Forsand). - «Ei
'stolm' i kujurene» (N. Rana; prøve: E.silva skrabba er ein bunt granne lyngkvister um
ticum). - Om lekk, se E.paulstre. lag 15 cm lang og 4 cm i diameter» (Fitjar).
- «Denne lyngen høver betre [ enn vanlig
Mange av de navnene som gjelder for E. røsslyng] av di han er tunnare og rettare»
arvense blir også brukt om E.silvaticum. Sær (Fitjar). - «Skrubba/yng vert og no idag
lig er dette tilfelle med navn sammensatt brukt til skrubb til å gjera fat og andre kje
med -rompe, -rove, -hale, fordi den fint bus rald reine med. Lyngen høver godt til dette,
kete, myke skogsnellen i utpreget grad min då kvistane er bøyelege» (Sund). - Slike gry
ner om en reve- eller ekornhale. På den an teskrubber gikk til dels i handelen, også så
dre siden er navnet kjerringrokk med noen sent som i 1940-45. De har forskjellige navn
overvekt knyttet til åkersnellen. Men forhol på forskjellige steder: Kv/ist (m.), robb eller
det veksler noe fra sted til sted. Mer spesi rubb, skrubb (m.), skrabba (f.), knisp (m.)
fikt for E.silvaticum er: o. a.; utbredelsen av disse ordene går til dels
Grangras Spydeberg. frem av navnene på planten.
Også større limer ble laget. Eks.: «En lime
ERICA CINEREA L., PURPURL YNG. ble laget av et skaft som det ble boret et hull
Bare i de ytre kyststrøk fra Jæren til Sunn i og satt en ca. 7 cm lang pinne gjennom
møre. - Denne lyngen er mindre og mykere [på tvers]; rundt skaftet ble riset bunnet»
enn klokkelyngen (E.tetralix) og blir derfor (Lista). - « Var brukt til gryteskrubbar og
sjeldnere brukt til gryteskrubber. Men det til soplim» og derfor visstnok kalt sovla
hender, der hvor E.cinerea er vanligere enn lyng (Ullensv.).
E.tetralix, og da er det E.cinera som får navn Ellers ble ikke denne arten brukt meget.
som ellers hører til den andre. Men til dels Den kunne bli tatt med til brensel, og den
har de regnet den som mindreverdig: «De kunne bli tatt til 'ondebor' i bingen til griser
lager aldri skrabb av E.cinerea, da den er for og andre husdyr (Vikedal).
myk. Navnet kusebrask er derfor visstnok
nedsettende» (Fitjar; men på Rubbestadne Klokkelyng blir brukt som navn på denne
set, Bremnes h., hvor det var mer av E.cine arten i en stor del av dens utbredelsesom
rea, var det den som var skrabbalyng). råde. Mange steder er det sikkert litterært,
men andre steder er det gammelt og tydelig
ERICA TETRALIX L., KLOKKELYNG. vis ekte. (Sml. Andromeda polifolia og Phyl
.
Myr og lyngmark langs kysten fra 0 til lodoce coerulea )
Vega. - På Vestlandet er dette en av de Poselyng. Navnet hører mest til Phyllo
vanligste plantene på myr, og selv om ut doce coerulea. Stundom blir det brukt om
bredelsen langs kysten strekker seg langt Erica tetralix, men som regel er det neppe
utenfor det egentlige Vestlandet, er det sær gammelt.
lig i SF og Ho samt R og VA at folk er helt Røslyng (og varianter) Bjerkreim ( «Her
kjent med den og har funnet bruk for den. vert klokkelyngen kalla røselyng, og røsse
Det er først og fremst til gryteskrubber at lyng [Ca/luna] vert berre kalla lyng»), For
den har vært brukt. Lyngen ble lagt sammen sand ( «Røselyng, ryskjalyng; me skil skarpt
i en bunt og surret enten på midten eller mellom lyng [Ca/luna] og ryskjalyng eller
som regel på to steder, og så ble den kuttet røselyng og har berre desse to med lyng
rett av i begge ender. Noen eksempler: namnet» ), Høyland ( «Det kommer visstnok
« K v/istegraset buntet vi saman og surret med av at når de brenner lyngen, til fordel for
einerbast. K våstene bruktes til å skure si sauebeite, så spraker det svært når det tar fyr
lingskoller (melkeboller) og gryter med» i klokkelyngen, så jeg tror helst det er derfor
(Bjelland). - «Ein skrapa av borken og de kaller den røselyng eller røslyng» ), Time
blada og bunta stenglane saman, til gryte (røsselyng).
skrubb» (Gyland). - « Røsslyng hev det K v/istegras Bjelland, Hægeland, S. Aud-
3 5 3
2 3 - Planter o� tradisjon
