Page 368 - Planter og tradisjon
P. 368

benyttes til f6r til hest. Forårsaket 'småg' og  vore  laga  'skrobbor'  av»  (Forsand).  - «Ei
         'stolm' i kujurene» (N. Rana; prøve: E.silva­  skrabba er  ein  bunt  granne  lyngkvister  um
         ticum). - Om  lekk,  se  E.paulstre.     lag 15 cm lang og 4  cm i diameter»  (Fitjar).
                                                  - «Denne  lyngen  høver  betre  [ enn  vanlig
           Mange  av  de  navnene som gjelder  for  E.   røsslyng]  av  di  han  er tunnare  og  rettare»
         arvense blir også brukt om E.silvaticum. Sær­  (Fitjar).  - «Skrubba/yng vert  og  no  idag
         lig  er  dette tilfelle  med  navn  sammensatt  brukt til skrubb til å gjera fat og andre kje­
         med -rompe, -rove, -hale, fordi den fint bus­  rald reine med. Lyngen høver godt til dette,
         kete, myke skogsnellen i  utpreget grad min­  då kvistane er bøyelege» (Sund). - Slike gry­
         ner om en reve- eller ekornhale.  På den an­  teskrubber  gikk  til  dels  i  handelen,  også  så
         dre  siden  er navnet  kjerringrokk  med  noen  sent som i  1940-45. De har forskjellige navn
         overvekt knyttet til åkersnellen. Men forhol­  på forskjellige steder:  Kv/ist  (m.),  robb  eller
         det  veksler  noe fra  sted  til  sted.  Mer  spesi­  rubb,  skrubb  (m.),  skrabba  (f.),  knisp  (m.)
         fikt for E.silvaticum er:                o. a.; utbredelsen av disse ordene går til dels
           Grangras Spydeberg.                    frem av navnene på planten.
                                                     Også større limer ble laget. Eks.:  «En lime
         ERICA  CINEREA  L.,  PURPURL YNG.  ble laget av et skaft som det ble boret et hull
         Bare i  de ytre kyststrøk fra Jæren til Sunn­  i og satt en ca.  7  cm  lang  pinne  gjennom
         møre. - Denne lyngen er mindre og mykere   [på  tvers];  rundt  skaftet  ble  riset  bunnet»
         enn klokkelyngen  (E.tetralix)  og blir derfor   (Lista).  - « Var  brukt  til  gryteskrubbar  og
         sjeldnere brukt  til  gryteskrubber.  Men  det  til  soplim»  og  derfor  visstnok  kalt  sovla­
         hender,  der hvor  E.cinerea  er  vanligere  enn   lyng (Ullensv.).
         E.tetralix, og da er det E.cinera som får navn   Ellers  ble  ikke  denne  arten  brukt  meget.
         som  ellers  hører  til  den  andre.  Men  til  dels  Den  kunne  bli  tatt  med  til  brensel,  og  den
         har  de  regnet den  som  mindreverdig:  «De  kunne bli tatt til 'ondebor' i bingen til griser
         lager aldri skrabb av E.cinerea, da den er for  og andre husdyr (Vikedal).
         myk.  Navnet  kusebrask  er  derfor  visstnok
         nedsettende»  (Fitjar;  men  på  Rubbestadne­  Klokkelyng blir brukt som navn på denne
         set, Bremnes h., hvor det var mer av E.cine­  arten  i  en  stor  del  av  dens  utbredelsesom­
         rea,  var  det den som  var  skrabbalyng).   råde.  Mange  steder  er  det  sikkert  litterært,
                                                  men andre steder er det gammelt og tydelig­
        ERICA  TETRALIX  L.,  KLOKKELYNG.  vis ekte. (Sml. Andromeda polifolia og Phyl­
                                                                .
         Myr  og  lyngmark  langs  kysten  fra  0  til   lodoce coerulea )
         Vega.  - På  Vestlandet  er  dette  en  av  de   Poselyng.  Navnet  hører  mest  til  Phyllo­
        vanligste  plantene  på  myr,  og  selv  om  ut­  doce  coerulea.  Stundom  blir  det  brukt  om
        bredelsen  langs  kysten  strekker  seg  langt   Erica  tetralix,  men  som  regel  er  det  neppe
        utenfor det egentlige  Vestlandet,  er det sær­  gammelt.
         lig i SF og Ho samt R og VA at folk er helt   Røslyng  (og  varianter)  Bjerkreim  ( «Her
        kjent med  den  og  har  funnet  bruk for  den.  vert  klokkelyngen  kalla  røselyng,  og  røsse­
           Det er først og fremst til gryteskrubber at  lyng  [Ca/luna]  vert berre kalla lyng»), For­
        den har vært brukt. Lyngen ble lagt sammen  sand  ( «Røselyng,  ryskjalyng; me skil skarpt
        i  en  bunt  og  surret  enten  på  midten  eller  mellom  lyng  [Ca/luna]  og  ryskjalyng  eller
        som regel på to steder, og så ble  den kuttet   røselyng  og  har  berre  desse  to  med  lyng­
        rett  av  i  begge  ender.  Noen  eksempler:   namnet» ),  Høyland  ( «Det kommer  visstnok
         « K v/istegraset buntet vi saman og surret med  av  at  når  de  brenner  lyngen,  til  fordel  for
        einerbast.  K våstene  bruktes  til  å  skure  si­  sauebeite, så spraker det svært når det tar fyr
        lingskoller  (melkeboller)  og  gryter  med»   i klokkelyngen, så jeg tror helst det er derfor
         (Bjelland).  - «Ein  skrapa  av  borken  og  de kaller den  røselyng eller  røslyng» ),  Time
        blada  og  bunta  stenglane  saman,  til  gryte­  (røsselyng).
        skrubb»  (Gyland).  - « Røsslyng  hev  det   K v/istegras  Bjelland,  Hægeland,  S.  Aud-


                                                                                       3 5 3
        2 3   - Planter o�  tradisjon
   363   364   365   366   367   368   369   370   371   372   373