Page 367 - Planter og tradisjon

f6ret på myrslåttene, gjalt det derfor å finne det er mulig at opplysningene også gjelder
en slått hvor det ikke var 'lekk'. Jeg har selv for andre arter. Fra Hegra er hæstgrogras
en myrslått som ikke er fri for lekk, og jeg opgitt for plante som gror i tett bestand på
betaler ikke leie da den er holdt for å være fuktig o rd, strå sjelden synlige over de tett­
j
så å si verdiløs av den grund. Den er ikke sittende blad).
innhegnet. Kuene beiter aldri der på grund
av lekken. Det er ellers godt beite. Jeg slår EQUISETUM SIL VATICUM L., SKOG­
den bare de årene avlingene her hjemme slår SNELLE. Vanlig i skog og på myrlendte
feil og bruker d a høyet bare til gjetene. steder, hele landet. - Denne myke, fin­
Gamle folk har fortalt at ved kjøp og salg av grenete planten skiller seg ganske sterkt fra
f 6r fra myr og bakkerydninger var det all­ de andre E.-artene, så det ikke er vanskelig
tid spørsmål om det inneholdt lekk, og pri­ å se forskjell på dem, men likevel blir nav­
sen ble deretter. Å selge høy med lekk i uten nene på denne arten og på de andre, særlig
å si fra var simpel forbrytelse. Lekk er myr­ E.arvense, ofte overført fra den ene til den
»
snelle . andre, og det samme gjelder til dels de egen­
Lekk e r også oppgitt fra Trysil, men her skapene en tilla disse plantene.
som synonym til rompe, som sannsynligvis
er E.silvaticum: « R ompe, lekk. Kyrne vra­
ker alt stråf 6r som dette planteslag fins i »
(Trysil, sml. . 347 og 348).
s
I $.-Varanger ble låg av en E. brukt ut­
vendig til vask mot kjertelsyke; den ble kalt
jernrokk og er visstnok identisk med den
jernrokk som er nevnt ovenfor som skadelig
for kreaturer.

EQUISETUM PRATENSE L., ENG­
SNELLE. Hele landet, men ikke fullt så van­
lig som åkersnelle. - Navnet u!egras, som
er brukt på atskillige steder i V om en art
eller flere arter av Equisetum, ble i ett til­
felle, i Sem, omtalt slik: På et bestemt jorde
skulle det gro noe som meddelerens far hadde
kalt u!egras. Helt lik revarompe (E.arvense),
men blir svart i toppene. På dette jordet
vokste E.pratense. Dette ulegraset fikk
kuene voldsom diarre av, men for hestene Fig. 98. Skogsnelle, Equisetum silvati­
var det fint. Medd.'s far passet alltid godt cum. - Sv. Manum.
på å få høyet med ulegras i, i hestelaet. Selv
hadde han overlatt en nabo noe høy som det
var ulegras i, og hadde glemt å gi beskjed om Skogsnellen er i en del tilfeller blitt brukt
dette. «Kuene holdt på å skite seg ihjel» som medisin; dette er omtalt under E.arvense.
[Sml. Kjempes Nordmørsbeskrivelse, hvor Om E.-arter i beitemark og f6r fins noen
det (ms. s. 1 8 8) står: «Eq. arvense er behage­ få opplysninger som uttrykkelig gjelder E.
lig for Heste, men skadelig for Kiør og silvaticum: « H esten liker godt kattrompe»
Faar.» ] Se videre under E.palustre. (Romedal). - « R evarompe ble regnet som
« H estgro vokser på myrlendt jord, også ufarlig [sml. trøllrøkk, nevnt under E.palus­
på fraueng. Kua liker den ikke. Hesten der­ tre], men ga dårlig høy; det ble ikke noe
imot vil ha den. Går også under navnet gro» av det» (Lardal . - « Traullrokka, traullkjer­
)
(Brekken; mottatt prøve var E.pratense, men ringrokka, giftig for ku og sau, men kunne
352