Page 367 - Planter og tradisjon
P. 367

f6ret på myrslåttene, gjalt det derfor å finne  det er  mulig  at  opplysningene  også  gjelder
         en slått hvor det ikke var 'lekk'. Jeg har selv   for  andre  arter.  Fra  Hegra  er  hæstgrogras
         en myrslått som ikke er fri  for lekk,  og jeg   opgitt  for  plante  som  gror i  tett  bestand  på
         betaler ikke leie da den er holdt for  å  være   fuktig  o rd, strå  sjelden  synlige over de tett­
                                                        j
         så  å  si  verdiløs  av  den  grund.  Den  er  ikke   sittende blad).
         innhegnet.  Kuene  beiter  aldri  der på  grund
         av  lekken.  Det er ellers  godt  beite.  Jeg  slår   EQUISETUM  SIL VATICUM  L.,  SKOG­
         den bare de årene avlingene her hjemme slår   SNELLE.  Vanlig  i  skog  og  på  myrlendte
         feil  og  bruker  d a   høyet  bare  til  gjetene.   steder,  hele  landet.  - Denne  myke,  fin­
         Gamle folk har fortalt at ved kjøp og salg av  grenete  planten  skiller  seg  ganske  sterkt  fra
         f 6r  fra myr og bakkerydninger var det all­  de andre E.-artene,  så det  ikke  er vanskelig
         tid spørsmål om  det inneholdt lekk,  og pri­  å  se forskjell på  dem,  men  likevel  blir nav­
         sen ble deretter. Å selge høy med lekk i  uten   nene  på  denne  arten  og på  de andre,  særlig
         å si fra var simpel forbrytelse. Lekk er myr­  E.arvense,  ofte overført fra  den  ene  til  den
              »
         snelle .                                  andre, og det samme gjelder til dels de egen­
           Lekk  e r   også  oppgitt  fra  Trysil,  men  her  skapene en  tilla  disse plantene.
         som  synonym  til  rompe,  som  sannsynligvis
         er  E.silvaticum:  « R ompe,  lekk.  Kyrne  vra­
         ker  alt  stråf 6r  som  dette  planteslag  fins  i »
         (Trysil, sml.  .   347 og 348).
                    s
           I  $.-Varanger ble låg av  en  E.  brukt  ut­
         vendig til vask mot kjertelsyke;  den ble kalt
         jernrokk  og  er  visstnok  identisk  med  den
        jernrokk som er nevnt ovenfor som skadelig
         for kreaturer.

         EQUISETUM  PRATENSE          L.,   ENG­
         SNELLE. Hele landet, men ikke fullt så van­
         lig  som  åkersnelle.  - Navnet  u!egras,  som
         er  brukt  på  atskillige  steder  i  V  om  en  art
         eller flere arter  av  Equisetum,  ble  i  ett  til­
         felle, i  Sem,  omtalt slik:  På et bestemt jorde
         skulle det gro noe som meddelerens far hadde
         kalt u!egras. Helt lik revarompe (E.arvense),
         men  blir  svart  i  toppene.  På  dette  jordet
         vokste  E.pratense.  Dette  ulegraset  fikk
         kuene  voldsom  diarre  av,  men  for  hestene   Fig. 98.  Skogsnelle, Equisetum silvati­
         var  det  fint.  Medd.'s  far  passet  alltid  godt   cum. - Sv. Manum.
         på å  få høyet med ulegras i, i  hestelaet. Selv
         hadde han overlatt en nabo noe høy som det
         var ulegras i, og hadde glemt å gi beskjed om   Skogsnellen er i  en del tilfeller blitt brukt
         dette.  «Kuene  holdt  på  å  skite  seg  ihjel»  som medisin; dette er omtalt under E.arvense.
         [Sml.  Kjempes  Nordmørsbeskrivelse,  hvor   Om  E.-arter  i  beitemark  og  f6r  fins  noen
         det (ms. s. 1 8 8) står:  «Eq. arvense er behage­  få  opplysninger  som  uttrykkelig  gjelder  E.
         lig  for  Heste,  men  skadelig  for  Kiør  og  silvaticum:  « H  esten  liker  godt  kattrompe»
         Faar.» ]   Se videre under E.palustre.    (Romedal).  - « R evarompe  ble  regnet  som
           « H estgro  vokser  på  myrlendt  jord,  også   ufarlig  [sml. trøllrøkk, nevnt under E.palus­
         på fraueng. Kua liker den ikke.  Hesten der­  tre],  men  ga  dårlig  høy;  det  ble  ikke  noe
         imot vil ha den. Går også under navnet gro»   av det» (Lardal .   - « Traullrokka, traullkjer­
                                                                )
         (Brekken; mottatt prøve var E.pratense, men   ringrokka,  giftig  for  ku  og  sau,  men  kunne
         352
   362   363   364   365   366   367   368   369   370   371   372