Page 366 - Planter og tradisjon

palustre. Den menes å være giftig og av den og er kanskje denne. Det måtte ikke være for
grunn skadelig å få innblandet i f6ret» (Y. mye av den i høyet, for da var det farlig for
Sandsvær). - «Padderokk, giftig, likner re­ kua» (Lardal).
verompe» (0. Sandsvær). - «Det var mange ]ernrokk: «Er slettere enn kjerringrokk,
som var redde for å kjøpe høy fra slike går­ ikke så grenet og busket i toppen. En kone
dær som pædderåkken vokste. Kuene skulle (kven, som kom med en prøve) sier at jern­
bli sjuke» (Våle. I dette tilfelle ble det visst­ rokk er kvass. Kyrne får vondt i tennene
nok ikke skjelnet mellom forskjellige arter av av den og blør i tarmene» (S. Varanger; inn­
Equisetum. Det ble også opplyst at pædde­ sendt prøve er E.palustre).
råkken var beste rå mot gulsott». - Nav­ U[egras: Navnet betyr huldregras. I V ble
net pædderokk også oppgitt fra Andebu, huldra kalt u!a (sml. E.prat. og s. 383).
noe uvisst hvilken E.-art det gjelder, men si­ Det fins atskillige stedsnavn sammensatt
den navnet ellers i V øyensynlig har hørt til med u!e-, f. eks. i Andebu Vievannet, Ule­
E.palustre, har det rimeligvis vært så også i åsen, Ulspipæ (en bygdeborg), i Tjølling Ule­
Andebu. - Om padderokke i Gaular, se E. holmen, som riktignok også kan komme av
arvense. ur. Elgen, som lenge skal ha vært borte fra
Gnistrestorr. «Ei av snellene blir kalla V og så begynte å komme tilbake i 1800-
gnistrestorr. Det må vera engsnelle og/eller tallet, ble kalt ufekuær. «Dersom krettera
myrsnelle. Frå gamalt er det rekna for uhel­ spiser u[egras, vil de gjerne få rødsyke»
dig å ha noko vidare av gnistrestorr i høyet, (Hedrum, uvisst hvilken E.-art). Rødsyke var
serleg ved sein slått. Kyrne blei mette (lita i det hele tatt fryktet i V (sml. Alnus). Også
matlyst) av slikt høy. Ved sida av at mjølka i Sande het det at en plante som lignet reve­
minka, blei det vondt å få smør. Kjærring­ rumpe, påførte kuene blodpiss, men her fore­
rokk med den nakne sporehusstilken [altså ligger ingen nærmere opplysinger om hvil­
E.arvense] er mest gått ut av engene her no. ken art det dreide seg om, og heller ikke er
Derimot aukar det med gnistrestorr i enger navnet u[egras oppgitt i dette tilfelle. I Ram­
og vegskråningar. Ein mann i bygda mista nes var u[egras tydeligvis E.palustre: Plan­
for nokre år sidan 2 kyr. Han meinte det kom ten var lite grenet, ikke busket som E.silva­
av høyet han slo i vegskråningane. Det var ticum, grodde ikke ute i tjern o. I. som E.
så mykje gnistrestorr i det, sa han. [Prøve fluviatile, og den hadde gjerne en mørk kule
av gnistrestorr: Sommerskudd av E.arvense.] i toppen; var giftig især for kuene. I Sem,
- Senere: Det er helst gamle småbrukerko­ hvor en plante kalt u{egras var skadelig for
ner som har greie på dette. Dei hadde gjerne kuene, gjaldt navnet E.pratense (s. d.).
1 eller 2 kyr som ofte fekk f6r frå ymse I alt er u{egras blitt notert som navn på
slåtter. Trivselen til kua blir gjerne fylgd E.-arter fra Andebu, Hedrum, Ramnes, San­
nøgje dag til dag. Dei eg talar med vil gjerne dar, Sem.
kalle alle snellene gnistrestorr med unntak av Knegras: I Brunlanes skulle knegras være
skogsnelle. Ei gamal kone fortalde at gnistre­ skadelig for kuer, men det er litt uvisst hvil­
storr i myrhøy var verst, men han var ikkje ken E.-art navnet sikter til. Fra Gjerpen er
bra i anna høy heller. » Disse opplysningene notert: «Knegras likner revehale. Fins på
fra Sauherad tyder på at navnet gnistrestorr Vallemyrene. Ikke heldig for kuene, især før,
vesentlig har tilhørt myrsnelle, ·og at folk da de brukte lite kraftfor» (uvisst hvilken
har hatt erfaring for at den kan være giftig art). I Lunde og Solum het det at kuene blir
for kreaturene, men at de ikke lenger skjel­ syke av å spise toppen av knegras (art uviss).
ner mellom denne arten og åker- og eng­ Lekk: Om dette navnet fins opplysninger
snelle, - om de noen gang har gjort det. fra Åmot: «Lekk vokser ofte inne på myr­
Navnet gnistrestorr er også oppgitt fra slått. Ku, hest og sau liker den svært dårlig
Heddal om en E.-art, men noe uvisst hvil­ som f6r og de blir også ofte syke av den.
ken. Gjeten tar den og tåler den. I gamle dager
Trøllrokk: «En Equisetum, lignet arvense da man i Åmot samlet det meste av vinter-

5
3 1