Page 365 - Planter og tradisjon

(Nordli). - «Brukt overalt i Bindalen til å (-stukke), Seljord (Langlim, -stukk). - Iso­
skrubbe dalla» (Bindal). - «Skjefte vert lerte meddelelser fra Rauland er: Skavstakk
nytta til å lage golveskrubbar av når sovore (Arabygdi) og stukkestorr (Austbø).
ikkje er å få i butikken» (Bardu). - «Den Tvogegras (også om Lycopodium), tvoge­
brukes som tue når det gjelder å få ren sure stykk Bykle. - Tuggugras Eidskog.
melkebunker» (Trondenes). Skur(e)skjefte Engerdal (om kuskjefte, se
Som nevnt foran er det ikke helt lett å E.fluviatile), Tolga, Trysil (skure-). - Sku­
finne skjefte. Selv om den ikke er noen liten regras Eidskog; Etnedal, N. Aurdal, Vang,
plante, er den nokså uanselig. Mange steds i V. og 0. Slidre; Aurland; Roan; N. Rana
dalene på Østlandet har det hett at ikke alle (-gres); Trondenes. - Skureviskgras Modum;
var like flinke til å finne den, - en måtte Bamble, Drangedal.
være «skjeftauga» eller ha «skjeftaugo» for Trågostø[k, antakelig av trøg = traug,
å se den (uttrykket er notert fra Alvdal, fordi den ble brukt til å skure trekar med,
Kvikne, Tolga; Vågå, 0. Gausdal, Øyer; Nore (uttale?), Uvdal (trågøstylk), 'Numme­
Gol: 'kahlegrasaugo', Uvdal). - «En budeie dal' (trågosta[k); Tinn.
fortalte at en ville ha det til at de som har Kaslegras, som regel uttalt kahlegras, N.
brune øyne ser skjeften best» (Tolga, Ivar og S. Aurdal; Flå, Gol, Hemsedal (kahle «er
Tollan i brev 1938). Denne troen på at brune ei avvikande form for kjetil og fins no berre
øyne er bedre enn blå, fins ikke overalt. «De i dette ordet, elles beiter det kjel». Se også
skulle legge hue på skakke for å få se den. ovenfor, s. 349), Hol ( «store kjeler, f. eks.
Men ikke alle fant den, - en skulle være ystingskjeler, er kasle» ), Nes, Uvdal, Al (et
skjeftøyd» (Alvdal). stedsnavn: Kaslegard).
Men skjeften er ikke bare populær. «Skjeft Enkeltoppi.: Raspegras Norderhov (opp­
er noe slikt at kjem du bort i det med ljåen gitt om E.fluv., formodentlig feil).
har du gjort fra deg slåtten 'før du fæ slipe
att' sier en slåttekar» (Meldal). EQUISETUM PALUSTRE L., MYR­
SNELLE. På fuktige steder over hele landet.
Skjefte, m., er navnet i alle de herredene i - At E.-arter kan være skadelige for hus­
He fylke som det foreligger opplysninger dyr, er nevnt atskillige ganger i skandina­
fra (i ett tilfelle: skjeftegras), og i nesten alle visk litteratur (se Semb 1960, som gir en
i 0. Skjeft Halsa, Surnadal (skjæftgras); oversikt over hele problemet og særlig gjør
vestlige delen av ST: Horg, Hølonda, Mel­ rede for et tilfelle i Rygge); men forholdet
dal, Oppdal, Rennebu, Sokndal, Stjørna, er noe variabelt. Det later ikke til at de for­
mens herredene i øst har skjefte: Brekken, skjellige husdyrene er ømfintlige i samme
Budal, . Haltdal, Røros, Selbu, Singsås, Stø­ grad, heller ikke er de forskjellige E.-artene
ren, Tydal, Ålen. Også i NT fins begge for­ like skadelige. Det kan neppe være tvil om
mene, mens N, Tr og F (S. Varanger) har at myrsnelle er den som er skyld i de fleste
praktisk talt bare skjefte. - Skjeft'eng N. sykdomstilfelle som har vært beskrevet.
Rana. - Skjekte S .. Aurdal, Torpa. - Nav­ I det foreliggende materiale fins atskillige
net skjeft(e) er blitt bevart i diverse steds­ notater om at E.-arter er skadelige i beite
navn. eller f6r. I noen få tilfeller er dette oppgitt
Skavgras Ø. Slidre; N. Eiker; Fyresdal, uttrykkelig om andre arter (se særlig E.pra­
Sauherad; Bykle (oppgitt for «hele Setes­ tense), men i flere tilfeller gjelder det myr­
dal»); Kvam Ho, Voss; Byneset; Snåsa snelle, og det er sannsynligvis denne art som
(-gress), Steinkjer; Nordreisa (-gres). - mest har ansvaret når E.-arter blir regnet
Skaugras Spydeberg. - Skavrøyr Ø. Slidre; som skadelige. Opplysningene er nesten all­
Bø, Heddal, Hjartdal, Kviteseid (-røyre), tid knyttet til bestemte navn:
Lunde, Lårdal (do.), Mo, Seljord; Bykle; Padderokk: « R eværompe ble brukt om
Åseral; Sortland. - Skavrill Feiring; Hole, både E.arvense og silvaticum. Dessuten fan­
Sigdal. - Skavstuke Fyresdal, Rauland tes navnet pædderokk som visstnok er E.

350