Page 32 - Planter og tradisjon
P. 32
'i svaden' (Ulvik), 'om dren i savløypinga' blad, løvetann er typiske eksempler. Selv
(Velfj.), 'i savløyptida' (Hattfjd., Velfj.). - gauksyre kan bli beskrevet som «lågt gras
'I løyparskog' (Gimsøy). med blekkje» (Sauherad). - Om grasblad, se
Å flekke barken fra treet er i AA og VA Gramineae.
'å flette bork' (også Seljord; Forsand).
«Sevja kommer seint i lind, og den bitte 9. Blomsterstand
[binder] tidlig» (Jondal). - «Borken løsner Innenfor fagbotanikken dekker ordet bloms
ikke ordentlig før 'tora har slått'. 'Når tora terstand så mange forskjellige begreper at
slær, skræll borken laus på trærne'» (Uvdal). dagligtalen ikke har bruk for noe fellesord
for dem. Også blant de enkelte typer av
blomster.stander er det bare få som har egne
7. Knopp folkelige navn. Men i den utstrekning det fin
Oftest knupp, m. - Palm(e) blir ofte brukt nes navn, er det til gjengjeld en forvirrende
om rakler (s. 19), men palm kan også være mengde av synonymer og homonymer.
navnet på knopper, særlig på frukttrær, og Aks. - Etter botanisk definisjon er et aks
vesentlig (eller bare?) i Hardanger, vanligere en blomsterstand med ustilkete blomster langs
før enn nå . .-Palm blir nytta vanleg her om en ugrenet forlenget akse (med akse menes
fruktknopp. Navnet palm på seljerakler er her en stengeldel). I dagligtalen er aks først
kjent, men mindre nytta her enn t. d. i Ytre og fremst blomsterstanden hos h'\ete, bygg
Hardanger» (Odda). - «I Sørfjorden vart og rug. Skal ordet overhodet brukes i videre
frukttreknuppen kalla palm etter at han tok betydning, er det for mange naturlig å bruke
til å brydda om våren» (Ullensvang). - det om toppen hos havre (se nedenfor). men
«Før var det vanleg å nemna knuppane for ikke om de viltvoksende plantene som bota
palm. Dei sa at 'trea skaut palmen'. Gamle nikerne sier har aks, for eksempel kjempe.
folk brukte å sei at 'no kjem palmen' når En sjelden form av ordet er ekse (s. 25).
blomsterknuppane braut. Det galt visst alle Hode. - Etter den botaniske definisjon er
slags tre» (Ulvik). - Flokker av dompap denne blomsterstanden karakterisert ved
(Pyrrhula pyrrhula) herjer stundom stygt i ustilkete eller meget kortstilkete blomster på
frukthager ved å ødelegge blomsterknop en kort endestilt akse, som hos kløver. En
pene. Derfor blir den kalt palmfugl eller del ville planter med slike blomsterstander
palmtjuv (Kinsarvik, Odda, Ullensv.). har folkelige navn på �topp (Trifolium,
Også andre ord som mest gjelder rakler, Prunella) eller -skue (do.).
kan bli brukt om knopper. «Bladknopper En av særformene av hodeformete bloms
hette brom, lang o. 'Bromen tek te svelle' terstander er kurven, som hos tistel, preste
eller 'tek te lyse'» (Hjartdal). Lyse er et verb krage, rødknapp. Kurven blir av ikke-bota
som ofte blir brukt i forbindelse med lauv nikere oppfattet som en enkeltblomst (slik
sprett. «Bjørka lyser». fungerer den også biologisk sett), og termi
nologien blir deretter.
Skjerm, med stilkete blomster som går ut
8. Blad fra en stengelspiss, har ikke noe eget navn i
Blad, n., i store deler av landet med stum d, folkemålet.
på Østlandet mest fl. b!aer. - Synonymer Topp. - I typisk form finnes denne hos
er: en del gras, blant dem havren. Her blir den
Blekk, m. Ofte bfekke, f. Kan øyensynlig ofte i dagligtale kalt aks, fordi den fra prak
også bli brukt i en kollektiv neutrumform, tisk synspunkt har et vesentlig trekk felles
bl.ek'ket (Elverum, se Galla). I R og på Vest med de andre kornslagene, - den produserer
landet heter det blokke og t. d. blokk (sml. korn. Dette er viktigere enn morfologisk for
navnene på Plantago major). Ordene blir skjell. Men det vanligste navnet på havre
vanlig brukt om alle slags brede og store toppen er risle (s. 25, 29). Dette ordet er
blad; nøkkerose, myrkongle, leirfivel, gro- også brukt i andre betydninger, f. eks. om
1 7
:! • Pl.,mc.:r op. 1 r adisjon
