Page 364 - Planter og tradisjon

planten og varierende hyppighet av de tradi­ i skogen og samlet skjefte som hun bant sam­
sjonene som er knyttet til den. men til tvugguer. Disse byttet hun bort på
Denne planten er først og fremst kjent gårdene mot mjøl, men det var lite å få, og
fordi den er hard, fint ru, og så full av kisel­ så var hun henvist til barkemjøl» (Heidal,
syre at den er blitt brukt til å skure og po­ sml. «Lågen» 4.2.1944). - «Skjefte var fram­
lere med. Dette har vært tilfelle overalt i det ifrå til å skure alle slags umåla trekoppar,
område hvor den i det hele tatt er kjent hos bord, benker, golv o.s.b. med. Dei laga skjeft­
oss. Særlig var det på setrene at den ble satt tugu som var heilt umissande på sætra i eldre
stor pris på som et ypperlig middel til å tid; ofte fann dei så mykje om sumaren at
skure trekjøreler og kjeler med. Men den er dei hadde til bruk heime om vinteren» (N.
også blitt brukt til å skure gulv med, og til Fron). - «Skjefttugur burde ein helst ikkje
å pusse mange slags gjenstander av tre, horn skure mjølkekoppar inni med, da kunne
og metall. Dette har vært tilfelle på mange mjølka bli seig» (Øyer; denne troen på at
steder, på Østlandet, i Trøndelag og Nord­ melken kunne bli seig, er ikke vanlig). -
Norge. Særlig i T får en ofte opplysnin­ «Det første budeiene gjør på seteren, er å
gen at snekkerne brukte den som sandpapir. samle kaslegras, som de lager tugu av. En la
Noen eks.: «Alle eldre vet at skureskjefte er plantene ved siden av hverandre med roten­
vanskelig å få øye på, men ser en først en dene jevnt, og trakk en hyssing gjennom dem
krull, får en snart øye på flere. Den som tversover, senere brettet man toppene inn­
i gamle dager hadde funnet et fint skjefte­ over mot rotendene og rullet det hele sam­
stelle, holdt det helst dulgt for andre. For men og trakk så hyssingen gjennom igjen»
150-200 år sida var skjefte handelsvare. (Hemsedal). - «Dei hatt strattane av kasle­
Folk fra Engerdal, Idre og Serna byttet til gras i hop til ein liten dusk, som dei la tri­
seg korn i Rendal o.a.st. for skureskjefte» fald og sydde i hop. Dette graset var mest
(Engerdal). - «I Kvikne var det noen kvin­ like godt som moderne sandpapir, og dei
ner som gikk og lette skjefte og solgte for nytta kaslegras-tugo til å reingjera primkje­
4 sk. bunten. Noen var 'skjeftauga', heldige len med (det måtte gjerast vel, for eitret var
til å finne den. Ble brukt til å skure trekop­ giftig). Namnet, av det gn. kat/ar eller kas­
per med. Meddeleren, musikkfurer 0. Ander­ /ar, flt. av ketill, tyder rett og slett kjel-gras.
sen, pleide senere, da han var ved divisjons­ No heiter det ein kjel, fl. kjela(r), i målføret,
musikken i Trondheim, å skaffe skjefte fra kasle fins ikkje i nokon annan samansetning.
byens omegn til musikere for å pusse klari­ Det viser at kaslegras må ha vore nytta til
nett-tunger med». - «På setrer her var skjef­ dette fyremålet frå eldtamal tid» (Hemse­
ten daglig i bruk sommeren 1938 og ble reg­ dal, P. Auerdahl). - «Til å skure ystekjeler
net som det beste til skuring av tresaker. Tua med (Mo). - «I sumar var eg på leiting
bør være av fersk skjefte. Ligger den ubrukt etter skavrøyr, og på ein myr som heiter
en tid, tørker den og smuldrer da lett. Er den Skavrøyrmyra fann eg tri planter. Det ser
stadig våt i lengere tid, råtner den og går da helst ut som om den har korne burt» (Åse­
lett i stykker. Skjefttuu blir brukt både til ral). - «En 30-40 str� av skjeft legges
trekjøreler og benker, bord og stoler. Treet sammen til en skjefttuu. Brukes til å skure
blir så hvitt og fint av det, og så blir det ikke umalte møbler og vegger. 'Itnå som hyra
oppripet. Dessuten er skjeften svær til å ta opp mæ skjæft te å få de kvitt; sa en gam­
rustflekker av jernsaker. Jeg spurte en bu­ mel kone. Skjefttuer ble også i gammel tid
deie som hadde fortalt meg en del om skjef­ ført til byen som salgsartikkel» (Soknedal).
ten, om hun hadde noe mer å si om den. Hun - «Skjefte var sjelden, men der den fantes,
svarte om en stund: 'Det er vel mye det når var den meget ettersøkt for å lage skurekos­
jeg sier at den er det beste en kan bruke til ter av» (Nordli). - «På veggen inne i stua
å skure trekjøreler med'» (Tolga). - Under ved siden av peisen hadde dei ei hylle med
krigen 1914-18 var det en kone som hadde karmer på. I den hadde dei skjeftetvogane
det svært vanskelig. «Om kveldene gikk hun og anna dei skura mjølkekjørela med»

349