Page 363 - Planter og tradisjon
P. 363
spesifikt for elvesnelle. Et eiendommelig Saudaue Flå ( «Dette namnet er aldeles
navn er røyrstykk: «Røyrstykk, høyt verd uberettiget for både sau og hest eter det, men
satt som f6r, går inn under begrepet saltgras dør ikke av det»). - Gjeddegras Froland.
(sml. Menyanthes). Stykk (ikke det samme (Gjeddegras er også oppgitt i Aurskog, men
som 'stukk') er navn på mange slags slåtte ikke sikkert identifisert.) - Ormegras Åse
gras» (Fyresdal). ral.
Strå!, E.fluv. kan stundom gå inn i dette Lekk (se s. 347 og 351) Elverum, Åmot
begrepet. Se Carex. (visstnok denne art).
Navnene skjeft og skjefte hører vanligvis Løkagras Førde. - Veisa Sokndal o.a.st.
til E.hiemale, men på sine steder hvor elve i R).
snellen er blitt slått og brukt i ganske stor
utstrekning, er navnet blitt overført på EQUISETUM HIEMALE L., SKAVGRAS.
denne: Engerdal, Åmot; dessuten Sørreisa. Hele landet. - Materialet av opplysninger
- Kuskjeft(e), Engerdal, Tolga, Målselv. - om denne planten er i en påfallende grad
Hesteskjefte Brekken, Alen (hess-). - Mus ujevnt fordelt utover landet og viser at selv
snelle Tjølling ( «en stor E.-art, uvisst hvil om arten kan sies å vokse i hele Norge, er
ken, men kanskje denne art»). - Museskjefte den svært meget mindre hyppig, og derfor
Tydal ( «En plante ganske likt skjeftet og også mindre kjent, i noen deler av landet enn
vokser helst i myr, duer ikke til skuretvug
da det er mykt og mindre. At den store elve
snellen ikke var brukbar til 'skjefttuggu'
hadde vi barna god greie på, så det var nok
myrsnelle vi kom med når det het: 'Du har
funnet bare musskjefte, barn'» (Tydal. An
dre oppi. tyder likevel på at navnet gjelder
E.fluviatile; hvis det er så, skulle en tro at
det helst gjaldt små eksemplarer. Når en
ubrukelig art ligner en art som egner seg til
et bestemt formål, får den stundom samme
navn med forstavelsen mus-, men særlig hvis
den også er mindre enn den annen art, og det
er ikke tilfelle med E.fluv. i forhold til
E.hiem.). - Blautskjeft Rennebu. - Troll
kjerringskjefte Kvikne; Tydal, Ålen.
Rokkeskjefte S. Varanger.
Kaslegras Uvdal (navnet hører ellers til
E.hiemale, men er i Uvdal også blitt notert
for E.fluviatile).
Kjerringrokk kan stundom bli oppgitt
som navn på elvesnelle, med forsikring om Fig. 97. Skje/te, Equisetum hiemale.
at dette er gammelt (Fåberg; Hafslo; Hitra).
At endelsen -rokk kan bli brukt i navn på
denne arten, viser også følgende: Trollkjer i andre. Det antall kommuner hvorfra det
ringrokk Oppdal (også om E.arvense, se d.). foreligger opplysninger om navn på planten,
- Elvarokk Beitstad. - Sauerokk Gimsøy. eller bruk av den, sees av følgende oversikt:
- Padderokk Sand, Sogndal; Stord. (Pad- Ø 1, Ak 1, He 15, 0 20, B 13, V 0, T 14,
destorr, se ovenfor). - RQkk Egge («Veks i AA 3, VA 1, R 0, Ho 3, SF 2, MR 2, ST 1 8 ,
vatn, tatt til f6r» ). NT 6, N 10, Tr 6, F 1.
Strippe/ Berg (stripp), Degernes, Idd Den ujevne fordeling må henge sammen
(stripp), Rakkestad (og streppe/). både med ujevn geografisk utbredelse av
348
