Page 362 - Planter og tradisjon

sjøen vokser tette belter av elvesnelle. Det Den runde (E.fluviatile) er særlig ettertrakta
har til dels vært kalt ferje (uvisst hvordan utav kuene» (Gjerpen). - «Vokser i grunne
det bør skrives). Dette har inntil de siste elver og narrer kyr til å vasse uti» (Lunde).
årene alltid vært slått så langt ut som det - «De slog den straks etter slåtten. De tør­
gikk an å komme til med ljå når de vasset ket den og ga den til kyr, men ikke for mye.
uti. Kuer på beite på den tilgrensende slor Hestene fikk kolikk hvis de fikk for mye
var meget glad i dette og vasset ofte langt ut leagras» (Høyland). - «Ble kalt skorsteins­
i vika» (S. Høland). - «På en gård her så gras, var ansett som meget godt f6r, og der
jeg nylig et par store breier av nyslått elve­ den stod tett, ble den alltid slått» ('Jæren').
snelle. Brukeren fortalte at han hvert år - «Ble slått og gitt til kuene, men ikke til
Glåma var lita nok, slo et par lass av dette, hestene» (Voss, likeså Granvin). - «Blir
for kua var så glad i det at det var rent et gjerne spist av kuene og har også vært sam­
særsyn, vel å merke når det var tørket» let inn om hausten» (Førde). - Også i andre
(Elverum, 1945). - «Lekk vokste på rått Vestlandsbygder har det hendt de har brukt
lende, stilken var lett å brekke ved de mørke elvesnellen, men i mindre grad enn på Øst­
ringane. Både geit og hest åt lekk, men ikke landet, og i Trøndelag er den så å si ikke
kua. [Også en annen medd. i Elverum for­ blitt brukt. I N er den til dels blitt brukt at­
talte at kua ikke ville ha den.] Ble brukt til skillig. «Kuene tar den gjerne, kan legge på
fyll i sengetøy. Far hadde som smågutt vært svøm etter den. Til dels slått til f6r, meget
med og skåret lekk. Den ble tørket og brukt verdifullt» (Vefsn). Likeså i Velfj. o.a.st.
i underdyner og puter. Ved en setervoll i Likesom annet «sev» kunne elvesnellen bli
østre Elverum er det et lite tjern hvor det brukt som underlag i senger (Elverum, se
vokser stor og masse lekk, det tjernet blir kalt ovenf., Engerdal; Syvde).
Sengeforloken. Et lite tjern, en pytt, kaller vi Barnelek: «Ein kan slita dei ymse ledene
lok» (Elverum. Opplysningene viser at det frå kvarandre, og kvar led har ein botn. Når
her gjelder E.fluviatile, mens lekk øyensyn­ dei sette opningen innåt lippa og bles, fekk
lig også kan være navn på E.palustre, s. d.). dei fram ein veig tone. Når dei sette saman
- «Før var det vanlig å slå E.fluviatile. Dei fl eire ledd med ymse lengder og bles skiftevis
slog med ein skjeftljå, to langljåer som i dei, fekk dei fram ymse tonar» (Bjerkreim).
var sett på ein stake slik at dei vende kvar
sin veg. Kua var glad i skjefte» (Engerdal). Equisetum fluviatile går til dels inn under
- Dyrene (kuene) svømmer gjerne for å få begrepet storr, men ikke sjelden blir den skilt
tak i den (Åmot). - «E.fluviatile, som her ut med et eget prefiks, særlig som rundstorr:
ble kalt kaslegras, blir fremdeles brukt som S. Fron, V. Toten; Flå (-størr); Gjerpen
sankef6r. Man vasset ut i vannet og slo kas­ (-størr), Heddal, Seljord; Jølster (-sterr);
legraset med langljå under vannflaten. Det Oppdal (ror,r,størr); N. Rana. - Rørstorr
fløt da opp og ble sanket i land med rive. Vinje; Frol. - Elvastorr Gjerpen (æ{ve­
Om vinteren laget man bøttemat også av størr ); Voss. - Pæddestorr Lunde (pr. E.
kaslegraset. Det ble holdt for meget godt fluv.). - Gnistrestorr Heddal, Sauherad
mjølkef6r og kyrne var glad i det. Også el­ (Utvilsomt en Equisetum, men noe uvisst
gen er glad i kaslegras, særlig om høsten. En hvilken art det gjelder).
kan da se at elgen har våget seg ut på den Leastørr Hof; Voss (-storr). - Leagras
tynne isen etter kaslegras og er gått igjen­ Høyland, Nærbø, Time; Meland (ledd-).
nom isen» (Uvdal). - «Har vorti brukt som Arten går til dels også inn under begrepet
naudf6r. Dei tok den med ljå frå båt, drog sev, men der hvor interessen mest knytter seg
ljåen under vatnet» (Hof). - «Høyt verd­ til E.fluviatile, er det denne som får siv­
satt som f6r. Går inn under begrepet salt­ navnet alene, og det samme er tilfelle med
gras» (Fyresdal, sml. Menyanthes). - I navn som vassgras o. l.
Børsesjø slo de «æ!vestørr» på forsommeren, Likeså kan arten bli regnet med til det
t. d. fra flåter. «Det fins flat og rund størr. mer ubestemte røyr, eller dette ordet kan bli

3 4 7