Page 362 - Planter og tradisjon
P. 362

sjøen  vokser  tette  belter  av  elvesnelle.  Det  Den runde (E.fluviatile) er særlig ettertrakta
        har  til  dels  vært  kalt  ferje  (uvisst  hvordan  utav kuene»  (Gjerpen). - «Vokser i  grunne
        det  bør  skrives).  Dette  har  inntil  de  siste  elver og narrer kyr til å vasse uti»  (Lunde).
        årene  alltid  vært slått  så  langt  ut  som  det  - «De slog  den straks etter slåtten.  De tør­
        gikk  an å  komme  til med ljå  når  de  vasset  ket den og ga den til kyr, men ikke for mye.
        uti.  Kuer  på  beite  på  den tilgrensende  slor  Hestene  fikk  kolikk  hvis  de  fikk  for  mye
        var meget glad i dette og vasset ofte langt ut  leagras»  (Høyland).  - «Ble  kalt  skorsteins­
        i  vika»  (S.  Høland).  - «På  en  gård  her  så  gras,  var  ansett som meget godt f6r,  og der
        jeg nylig et par store breier av nyslått  elve­  den stod tett,  ble  den alltid slått»  ('Jæren').
        snelle.  Brukeren  fortalte  at  han  hvert  år  - «Ble  slått og  gitt  til  kuene,  men  ikke  til
        Glåma var lita nok, slo et par lass av dette,   hestene»  (Voss,  likeså  Granvin).  - «Blir
        for kua  var  så  glad i det at det var rent  et  gjerne spist av kuene og har også vært sam­
        særsyn,  vel  å  merke  når  det  var  tørket»   let inn om hausten»  (Førde). - Også i andre
         (Elverum,  1945).  - «Lekk  vokste  på  rått  Vestlandsbygder har det hendt de har brukt
         lende, stilken var lett å brekke ved de mørke  elvesnellen,  men  i  mindre grad enn  på Øst­
         ringane. Både geit og hest åt lekk,  men ikke  landet,  og  i  Trøndelag  er  den  så  å  si  ikke
        kua.  [Også  en  annen  medd.  i  Elverum  for­  blitt brukt. I N er den til dels blitt brukt at­
         talte at kua ikke ville ha den.]  Ble brukt til  skillig.  «Kuene tar  den gjerne, kan legge på
         fyll i sengetøy. Far hadde som smågutt vært  svøm etter  den.  Til  dels  slått  til  f6r,  meget
         med og skåret lekk. Den ble tørket og brukt  verdifullt»  (Vefsn).  Likeså  i  Velfj.  o.a.st.
         i  underdyner  og  puter.  Ved  en  setervoll  i   Likesom annet «sev» kunne elvesnellen bli
         østre  Elverum  er  det  et  lite  tjern  hvor  det  brukt  som  underlag  i  senger  (Elverum,  se
         vokser stor og masse lekk, det tjernet blir kalt  ovenf., Engerdal; Syvde).
        Sengeforloken. Et lite tjern, en pytt, kaller vi   Barnelek:  «Ein  kan  slita  dei  ymse  ledene
        lok»  (Elverum.  Opplysningene  viser  at  det  frå kvarandre, og kvar led har ein botn. Når
         her  gjelder  E.fluviatile,  mens lekk øyensyn­  dei sette opningen innåt  lippa  og bles,  fekk
         lig også kan være navn på  E.palustre,  s. d.).   dei fram ein veig tone. Når dei sette saman
        - «Før var det vanlig å slå E.fluviatile.  Dei   fl eire ledd med ymse lengder og bles skiftevis
         slog  med  ein  skjeftljå,  to  langljåer  som   i dei, fekk dei fram ymse tonar»  (Bjerkreim).
         var sett på  ein stake  slik  at  dei  vende  kvar
         sin  veg.  Kua var glad i  skjefte»  (Engerdal).   Equisetum fluviatile går til dels inn under
         - Dyrene  (kuene)  svømmer  gjerne  for  å  få  begrepet storr, men ikke sjelden blir den skilt
         tak  i  den  (Åmot).  - «E.fluviatile,  som  her  ut med et eget prefiks, særlig som rundstorr:
         ble  kalt kaslegras,  blir  fremdeles  brukt  som  S.  Fron,  V.  Toten;  Flå  (-størr);  Gjerpen
         sankef6r. Man vasset ut i vannet og slo kas­  (-størr),  Heddal,  Seljord;  Jølster  (-sterr);
         legraset  med  langljå  under  vannflaten.  Det  Oppdal  (ror,r,størr);  N.  Rana.  - Rørstorr
         fløt  da  opp  og  ble  sanket  i  land  med  rive.   Vinje;  Frol.  - Elvastorr  Gjerpen  (æ{ve­
         Om  vinteren  laget  man  bøttemat  også  av  størr );  Voss.  - Pæddestorr  Lunde  (pr.  E.
         kaslegraset.  Det  ble  holdt  for  meget  godt  fluv.).  - Gnistrestorr  Heddal,  Sauherad
         mjølkef6r og kyrne var glad i det. Også el­  (Utvilsomt  en  Equisetum,  men  noe  uvisst
         gen er glad i kaslegras, særlig om høsten. En   hvilken art det gjelder).
         kan  da  se at  elgen  har  våget  seg  ut  på  den   Leastørr  Hof;  Voss  (-storr).  - Leagras
         tynne  isen  etter  kaslegras  og  er  gått  igjen­  Høyland,  Nærbø,  Time;  Meland  (ledd-).
         nom isen»  (Uvdal). - «Har vorti brukt som   Arten går til dels også inn under begrepet
         naudf6r.  Dei  tok den  med  ljå  frå  båt,  drog  sev, men der hvor interessen mest knytter seg
         ljåen  under  vatnet»  (Hof).  - «Høyt  verd­  til  E.fluviatile,  er  det  denne  som  får  siv­
         satt  som  f6r.  Går  inn  under  begrepet  salt­  navnet  alene,  og  det  samme  er  tilfelle  med
         gras»  (Fyresdal,  sml.  Menyanthes).  - I   navn som vassgras o. l.
         Børsesjø slo de  «æ!vestørr»  på forsommeren,   Likeså  kan  arten  bli  regnet  med  til  det
         t. d.  fra flåter.  «Det fins flat og  rund  størr.  mer ubestemte røyr, eller dette ordet kan bli

                                                                                       3 4 7
   357   358   359   360   361   362   363   364   365   366   367