Page 361 - Planter og tradisjon

turn, rimeligvis vårskuddet av E.arvense). - land (svine- eller grisekjødna). - Stukkne­
Finnkukk Vefsn. - Rævpeis Inderøy (for­ tar Seljord (Åmotsdal). - Stukaneter Røl­
modentlig E.arvense, vår). dal. - Stukk-egg Bykle. - Sjokker (lukket
Følgende navn gjelder Equisetum, uvisst o, plur.; best. sjokkene) Forsand. - Sjokke­
hvilken art, men antakelig arvense, helst knapper (lukket o) Tonstad.
om våren: Muserove V. Slidre; Flå. - Mus­
rompa N. Rana, Vefsn. - Gjetergutt Spyde­ EQUISETUM FLUVIATILE L., EL VE­
berg ( «somme gamle kalte Equisetum for SNELLE. Vanlig i hele landet, ofte i tett,
gjetergutt»). - Pollaguta S. Vågsøy (antake­ ensartet bestand langs innsjøer og langsomt­
lig lokalt, men visstnok gammelt, skal sikte flytende elver. - Likesom mange andre
til at planten gror ved Torskagerpollen). myr- og sumpplanter er elvesnellen blitt slått.
Stukk o. I. Navn av denne typen sikter til Til dels ble den slått sammen med andre
de unge skuddene om våren, som ble spist planter på liknende steder; men der hvor den
( se ovenfor), men i sammensetning kan ordet spilte større rolle, ble den slått særskilt, og
i de samme strøk også gå inn i navnene på arbeidet med den kunne være en ganske vik­
de underjordiske knollene, som da likeledes tig onn. Dette var særlig tilfelle i lavlandet
ble spist. Fyresdal (om ordet stykk, se 343), og spesielt i den sørøstlige delen av landet.
Mo (stukkenappe), Rauland (og stokk­
knapp), Seljord (Langlim), Vinje (stukke);
Bygland ( «Stukka, stokka, unge skudd når
de kom opp om våren»), Bykle ( også no­
tert stuke med lang u), Valle (stukk eller
stukke); Åseral ( « stukka er fleirtal. Eintal:
ein stukkje» ). - Ormestukk Bykle og Valle
(om E.arvense og andre E.-arter); Åseral
(ormestukka; særlig om vårskudd av E.ar­
vense, men skillet mellom stukka og orme­
stukka er ikke klar). - Sjokke (lukket o)
Tonstad; Forsand (-gras), Høyland. - Sjolk
(sjulk?) Evje ( «de nye skuddene før de kom­
mer helt opp»). Sausto!k Sauherad ( «Den
nakne sporehusstilken av kjærringrok. Sauen
ble før slept tidleg ut om våren og åt da
denne»).
For de underjordiske knollene på åker­
snelle· fins det egne navn i de· strøkene hvor
barn pleier spise dem: Fig. 96. Elvesnelle, Equisetum fluvi­
Jordnøtter Askim. - ]ordnet Snertingdal atile, ved Farrisvannet. - Sv. Manum.
(visstnok denne art); Y. Sandsvær (-nøttær),
Ø. Sandsvær; Bø, Fyresdal, Lunde, Seljord Meningene om forverdien av elvesnelle har
(Langlim, jarnetar); Forsand (-neder). - vært noe vekslende, fra sted til sted, men der
Jordnot Etne, Voss; Jølster; Volda, muli­ hvor den ble mest brukt, var den tydeligvis
gens også flere steder på Vestlandet hvor or­ også verdsatt. Noen eksempler:
det jordnot blir brukt enten om disse knolle­ De slo denne planten «i slåttens tier. Det
ne eller om Conopodium. - Steinbær Uvdal; er det gærnaste kua er etter» (Berg). - «De
Hjartdal. - Akerbær Seljord (Langlem); slo den på ettersommeren, - brettet opp og
Tranøy, Sørreisa. - Leirbær Lunde. - ]or'­ vasset ut. Det var en hel onn for dem som
bær Sauherad (fruktene på Fragaria er jor' e­ hadde strandrett» (Degernes). - «Det ble
bær). - Akrenæpa Åseral. - Svinakjedna mye brukt på mindre steder å slå den til
(sml. også Stachys palustris) Vossestr.; Aur- f6r» (Idd). - «I grunne viker av Skullerud-

346