Page 360 - Planter og tradisjon

av det, og det kan ein få kjøpt på apoteket». nær så vanlig som de to foregående. Det er
Av rokk? Men sml. navnet rakkerove neden­ helt innskrenket til Østlandet med en over­
for). vekt i O fylke. Uttalen varierer sterkt i før­
Snelle (se s. 344) er blitt et autorisert navn ste ledd. - Eikonrompe Bærum (Lommeda­
for hele slekten Equisetum, og sammenset­ len). - Ikonnrove (ikønn-) Heddal, Hjart­
ningen åkersnelle er svært vanlig kjent som dal, Seljord. - Ikødnrove V. og 0. Slidre
navn på E.arvense, men er av litterær opp­ ( «knapt nokon skilnad på åkersnelle og
rinnelse. Derimot gir følgende navn inn­ skogsnelle, -:-- det var ikødnrove alt»).
trykk av å være genuine: Snelle Engerdal Fylarova og liknende navn som sikter til
(snælle) ; Dovre (sneide) ; Skjold (snella) ; likheten med halen på en hest eller fole,
(noen få belegg fra Vestlandet virker tvil­ gjelder til dels E.silvaticum, men også andre
somme; en av dem, fra Kinsarvik, gjelder arter og er til dels blitt uttrykkelig oppgitt
E.fluviatile) ; Ogndal (snell, oppgitt om E. for E.arvense. Det er bare påtruffet i Hard­
)
silvaticum . - Kjerringsnell (gjelder vanlig­ anger og var vanligere før enn nå: Kinsarvik
vis også andre E.-arter) Hegra, Meråker, (felaroa, fylaroa , Odda, Ullensv. (fylaroa,
)
Skatval. - Rokkesnelle Hjartdal; Singsås følarova).
(rokksnel t ) . Flurrompe, flurtopp Ø. Gausdal (E.silva­
-rumpe, -rove. Navn som sikter til likhe­ ticum?). - Rumpe Trysil (flere E.-arter).
ten med en busket hale, gjelder først og Rompgras (især E.silv.) Elverum, Engerdal.
fremst for E.silvaticum, men er også det Ormgras, Folldal (visstnok E.arvense) ;
vanlige navnet for det grønne skuddet av Forsand ( ..-ormgras er kjerringrokk»).
E.arvense i store strøk (der hvor ikke navnet U/egras, knegras, se E.palustre.
er kjerringrokk), foruten at det også blir Tafsi Grong, Høylandet (tufsi, om som­
brukt om de andre artene. - Reverumpe er merskuddet av E.arvense), Snåsa (E.arvense
vanlig om E.arvense og silvaticum i 0 og eller silvaticum eller begge, 'ser ut som en
Ak, til dels ellers på Østlandet samt Agder, lampekost').
men derimot ytterst spredt fra og med R Iktegras (mot gikt, sml. Gentiana camp.)
og nordover ( og der bare eller overveiende Kinn.
om E.silvaticum). Uttalen varierer atskillig. Finnskjegg Skjerstad (er det gamle, folke­
Revja- Askim, Trøgstad; Vestby. Revæ­ lige navn for de grenete, golde sommerskudd,
deler av B samt V. Reva- likeså, samt Sør­ som er et overmåte besværlig ugress enkelte
landet og R. Røva- Tresfj., Volda. Røvs­ steder i engene; et nedsettende navn).
Nore. Råvsrumpa Lærdal. - Med endelsen Sau-. Følgende navn som er sammensatt
-rove er revarove vanlig i T; Røldal. Røvs­ med sau-, gjelder det sporebærende vårskud­
rove Nore, Uvdal (oppgitt for E.arv., pal., det (hvor ikke annet er sagt): Saupattar
prat., silv.). - Rakkerove Tinn (rakkar, Drangedal, Nissedal (Treungen: «Saupattar
fjellrev). kalte vi toppen, dvs. aksene, av revarompe;
Kattrompe er nesten helt innskrenket til dem åt vi»), Solum (saupattær). - Saue­
He og O fylker, men der er det det vanligste knupp Sigdal; Siljan (det sporebærende vår­
Equisetum-navn. Dessuten er det notert fra skuddet, «sauene var så begjærlige etter det
Målselv (oppgitt om den aksbærende vår­ om våren»). - Saustolk Heddal, Sauherad.
stengel), Trondenes (Markabygd, hvor fol­ - Saugott Lunde (Flåbygd). - Sauemunk
ket opprinnelig er innflyttet fra Gudbrands­ Bakke (navnet er gammelt og skal gjelde den
dal og Østerdal); dessuten S. Varanger: «En grønne sommerplanten av åkersnelle), Gy­
gamling som flyttet hit fra Folldal som 6-års land (og munk), Hidra (og monka?, visstnok
gutt i 1 8 7 0, forteller: 'Kjerringrokk [en sommerskuddet). - Saupetål Ofoten. -
prøve var E.pratense, O.A.H.] ble kalt katt­ Sauled Hillesøy. - Smalbuttlene (plur., «an­
rumprokk av de gamle'». dre sier saubuttlen» ) Hillesøy (se foran i av­
Ekornrumpe er et nærliggende navn, sær­ snittet om E.arv. som kalender).
lig for E.silv., men er likevel ikke på langt Finnpeis Hattfjd. (uvisst hvilken Equise-

345