Page 359 - Planter og tradisjon

ken kom (etter reformasjonen); nå er de Trøndelag heter det ofte kjerreng-. - Kjer­
glemt her i landet, skjønt det hendte at gamle ringgras Inderøy (notert som en sideform).
folk brukte dem også i første halvdel av Kjerringehatt Gaular (likeså).
1900-tallet; men mange andre steder i ver­ Trollkjerringrokk er et navn som opptrer
den fins de fremdeles i bruk. De bestod så spredt rundt i landet at en må tro det er
av en rund skive, oftest av stein, ca. 5 cm i oppstått på de forskjellige steder uavhengig
diameter eller noe mer, og med hull i. Gjen­ av hverandre. At forstavelsen kjerring- lett
nom hullet gikk en pinne, noen desimeter kan bli utvidet til trollkjerring- fins det flere
lang. Dette var handteinen eller handsnellen. eksempler på. Som regel har det altså tyde­
Til øvre enden av pinnen var tråden festet, ligvis ikke vært hensikten å skille en spesiell
og når en spant, satte en handteinen i rote­ plante, trollkjerringrokk, fra den vanlige
rende bevegelse og føyde ny ull til tråden, kjerringrokk; de to navnene betegner tvert­
så at handteinen sank mot jorden eller gul­ imot samme art, og oftest er dette åkersnel­
vet. Når den var nådd ned, viklet en tråden len. Navnet er notert fra: Askim (trøll-,
om pinnen og fortsatte spinningen. Ullen gjelder E.arvense); Dovre (trøll-, oppgitt om
som skulle spinnes, hadde en da of te på en E.silvaticum), Lom (trø/l-); Ringsaker og
pinne eller stang som en kunne ha i beltet; Vågå, se Verbascum; Masfj. ( «vart stundom
dette var rokken, og det er denne som er bruka som namn på vanleg kjæringerokk» );
blitt sammenlignet med sporeakset på Equi­ Bolsøy (antakelig helst E.arvense); Eresfj.
setum. Siden dette er særlig iøyenfallende Vd., se Tussilago, kalender; Tustna (art
hos E.arvense, hvor det sitter på det bleke uviss); Oppdal (trøll-, av en medd. oppgitt
skuddet som kommer opp tidlig om våren, for E.arvense, av en annen for E.fluviatile);
er det særlig denne arten som har fått navn Frol (om E.arvense, men kanskje også om
sammensatt med -rokk. Et uttrykk for dette andre arter); N. Rana (traullkjæringrokka,
(formodentlig ekte) er følgende: «Den spore­ om E.silvaticum, s. d., dessuten oppgitt
bærende stengel kalles kjerringrokk, den traullrokka, men dette navnet skal også
golde reverompe» (N. Odal). - Nå er imid­ gjelde rugden, som man trodde stakk kuene
lertid den opprinnelige sammenhengen glemt i juret med nebbet). - Trøllrokk Lardal
så å si overalt. Selv om navnet kjerringrokk (se E.palustre).
fremdeles først og fremst er knyttet til åker­ Rokk Kvås, Lyngdal (rokke, oppgitt om
snellen, er det of test det grønne sommer­ E.silv.); Otterøy; Målselv. - Rokkæ N.
skuddet en da tenker på. Rana (flere arter). - Rokkegras Lista. -
Når navnet kjerringrokk nå er så utbredt Marirokk Lyngdal (også kalt jordrokk);
som det er, kan dette henge sammen med at Høyland ( «finnes bare om våren», altså det
det grønne skuddet av åkersnelle som nevnt sporebærende skudd). -. J omfru Marias rokk
foran har vært og fremdeles er populært i Drangedal (visstnok E.arv., vårskudd). -
folkemedisinen. Denne bruken er sannsynlig­ Saurokk (sml. andre navn med sau- neden­
vis gammel, men den er også blitt holdt ved for) Suldal (saua-); Hadsel (om «langgrenet
like og videre utviklet under innflytelse av åkersnelle»), Sortland ( det grønne sommer­
urtebøker, gamle og nye, og i disse er plan­ skudd). - Lødderokk Stod (1 medd.).
ten blitt kalt kjerringrokk. Padderokke Gaular ( «Der jeg vokste opp,
Navnet kjerringrokk er temmelig lite i de høyereliggende deler av Gaular ca. 1 mil
brukt i T o g på Sørlandet og gir inntrykk av øst for Dalsf jordens hund, hørte jeg aldri
å være forholdsvis nytt der. Men ellers er det annet enn padderokke» ). - Sml. også E.
utbredt over hele landet og i mange strøk er palustre.
det det eneste navnet, særlig på Vestlandet, Faksrokk Hattfjd. (oppgitt for E.pra­
i Trøndelag og videre nordover. Uttalen va­ tense), N. Rana (faksrokka), S. Rana (opp­
rierer etter dialektene. På Østlandet blir en­ gitt for E.pratense). - Hæstrokk St. Elvdal.
delsen ofte -røkk. I Ho og SF er det ofte - Fakse Elverum (E.arvense).
-a- som bindevokal eller (især i SF) -e-. I Rakkarsgras Fitjar ( «Dei får rakkarsvatn

344