Page 358 - Planter og tradisjon

fant da of te stein bær under steinene. Spises mange som kunne skjelne mellom disse ar­
fremdeles av barn i bygda» (Uvdal). - tene. Når det f. eks. i Lebesby het at «kjer­
«Som barn grov vi ofte slike jordnøtter i ringrokk ble regnet som giftig for dyr om
lerfall og spiste dem» (Ø. Sandsvær). - «De den ble spist i for store mengder», kan det
første spirene om vhen kaltes stukk. De var godt ha dreid seg om andre arter enn E.ar­
ikke gjenstand for egentlig sanking, men vense.
folk, unger især, gikk på jordet og åt stuk­ Det var ikke alle steder at åkersnellen (og
ken rå. Dette har vært brukt like til vår tid, t. d. andre arter) ble regnet som skadelige.
men er nok nå helt avlagt» (Fyresdal). - «Røvsrove, E.arvense og silvaticum, ble san­
«Barn pleier spise steinbær, men den er van­ ket og brukt til grisef6r» (Uvdal). De slog
skelig å få tak i for den sitter dypt i auren» den til f6r (Gloppen). - Om de sporebæ­
(Hjartdal). - «Stukkenappe ble spist» (Mo). rende vårskuddene heter det: «De kalltes
- «Rotknollane [av E.arvense, i potetåke­ saueknupp. Sauene var så begjærlige etter det
ren] blei kalla stokknapp og blei etne av om våren» (Siljan). - «Sauane lika denne
bom når dei kom fram under våronna» planta godt. Det var helst vårplanta dei åt.
(Rauland). - «Knollane, stukeneter, er Men ikkje bere dyra. Ein grov opp jordsten­
gode å eta» (Vinje). - I Nissedal spiste barn gelen, skrelte han og åt han» (Gyland). -
de sporebærene toppene ('saupattar') og i «Geitene var så glad i knoppene om våren»
Seljord (Langlem) knollene ('stukknapp', (Målselv).
'jordnetar'). - «Akset ble spist og kaltes Vårskuddene av åkersnellen har hørt til
stukke» (Fyresdal). - «Om våren graver kalendermerkene. «Når det er korne femte
ungene opp skuddene av stokka for å spise kransen på kjeringarokken, då er det smale­
dem. Stekt i smør er det herremat» (Byg­ mat ute, - 'du fær sjå etter du som er gjetle­
land). - «Borni åt knuppen _ om våren, gjenta' sa gamle J.R. til meg» (Voss). -
stuke, men også stukk-eggi, knollane» «Sauled kaller folk her vårskuddet på kjer­
(Bykle). - «Sjulk, spiren av kjerringrokk, ringrokk. Når sauleden hadde vokst 3 ledd
plukka vi før han kom opp av jorda og åt under det sporebærende aks, hevdet kjerrin­
han, rå eller kokt» (Evje). - «Barna spiste gene at sauene var framfødd» (Hillesøy; også
helst bare det unge skotet av stukke. Det var saubuttlen og smalbuttlene). - «Når kjer­
so sjeldan ein fekk tak i stukk-eple. Kunde ringrokken har 5 ledd, kan sauene slippes, og
vera når ein spadde åkeren eller braut jord» når den har 7 ledd, kan kyrne slippes»
(Valle). - Både skuddene og knollene ble (Malangen). - «Når vårstengelen til åker­
spist i Tonstad. - « Vårplanta, var det me snellen hadde 5 ledd, var sauen framfødd»
åt med same den kom upp av jorda um vå­ (Skånland).
ren» (Åseral). - Guttene pleide spise meget
av 'jordnot' (Voss). - «Den aksbærende Når det gjelder navnene på åkersnelle
stengelen ble spist tidlig om våren. Man rev (E.arvense), må en være oppmerksom på at
skinnet av den ved å ta tak med tennene og folk sjelden skjelner mellom denne og eng­
rev nedover stilken. Knollene, grisakjødna snelle (E.pratense) og myrsnelle (E.palustre,
eller svinakjødna, ble også spist» (Aurland). som riktignok spiller mindre rolle). At åker­
- «Det var vanleg å grave jordnot fram or snelle og skogsnelle (E.silvaticum) er to for­
steinfulle åkrar, turre elvekantar, vaske den skjellige, er ikke vanskelig å bli oppmerksom
og ete» (Jølster). Også notert fra Volda. på, men likheten mellom dem er likevel så
Kjerringrokk er på sine steder blitt regnet stor at navn som på ett sted blir brukt om
som giftig for folk. bare den ene av artene, på andre steder, eller
Farget lysgrått med skjær av grønt og gult av andre personer, kan bli brukt om den an­
(Seljord). dre arten eller om begge.
I beite og f6r er Equisetum-artene ofte Kjerringrokk, m., er det best kjent og
betraktet med mistro. Dette gjaldt særlig mest utbredte navnet. Det sikter til de gamle
myrsnelle, E.palustre (s. d.), men det var ikke spinneredskapene som var i bruk før hjulrok-

343