Page 357 - Planter og tradisjon

kes) mot åreforkalking» (Høvåg). Mot åre­ (S. Rana). Skulle også hjelpe til å få barn
forkalkning også andre steder. (Brunlanes). «Ble brukt som te, dels til hår­
Kjerringrokk ble brukt mot galdesten vask, dels som en sunnhetsdrikk. Også av­
(Bærum, Ogndal), gulsott (Våle, sml. Juni­ magringskur» (Brunlanes). - «Kokte låg på
perus), astma (Hole). de bleke sporebærende skudd og vasket hodet
Utvendig ble kjerringrokk brukt på mange med det, - god hårvekst» (Tranøy). -
vis. « E.arvense og silvaticum er middel mot «Kokt sammen med enebær som råd mot
sår og verk. Avkok av overjordiske deler, slapphet» (Borre). - Til alt dette kommer
gjennomfuktet en klut, la den på det syke tilfeller hvor den ble brukt som et universal­
sted» (Torsnes). - Lågen ble brukt som om­ middel, som en alminnelig helsebringende
slagsvann (Meløy), bl. a. vrikk i ankelen drikk, o. 1. «Mor hadde stor tru på han og
( «et probat middel, er helt sikkert hjelp» nytta han både til inn- og utvortes bruk.
Sortland), og vanlig på svull og sår. «Til Koka laug på han som ho smurde på eller
vask av brandsår og andre sår» (Ullensv.). tok inn, - for augeverk, magevondt o. m.»
- «Kjerringrokk og ymse andre planter vert (Hemne). - «Kjerringrokkte var godt for
koka saman til ein graut til lækjedom for alt» (Herefoss). - «Kjerringrokk, i det hø­
svullar og sår» (Davik). - «Omslag vart vet skogsnelle, vart nytta til te i ymse høve»
mykje brukt og er det endå på liktorn og (Bremanger). - «Te av kjerringrokk og
såre føter» (Syvde). - «Avkok mot verk og brennenot, mot mang slags låkheit» (Selje).
blodforgiftninger» (Orkdal). - «Til omslag - «Kjærnråkkte var lækemiddel» (N. Rana).
på sår som ikke vil gro» (Stjørdal). - Foruten som legemiddel er den blitt «koka
«Tørka og kokt til graut, på svuller» til te som vart nytta til maten» (Lårdal).
(Strinda). - Også andre steder notert som - «Mange trekte te av kjerringrokk. Den
omslag pl sår og svuller (Stord; Sømna, S. skal vera velsmakande» (Balestr.). Dette er
Rana). tydeligvis også blitt brukt flere steder.
«Kjent til å stanse blod med» (Norder­ Også til kreaturer er kjerringrokk blitt
hov). - «The, som stanser blødning hos brukt (notert fra 8 h.). I de tilfeller det er
barselkvinner og ellers er sunn» (Bolsøy). - spesifisert, gjelder det fordøyelsessykdom­
«The mot neseblødning» (Stjørdal). mer (Kviteseid, Nordvik, særlig hos kalver),
«Har vore, og er visstnok enda, bruka når «kua som stod att med etterbyrden» (Tyn­
ein har fenge utslett, f. eks. av å liggja på set), blodpiss (Aurland).
marka um våren. Vert turka og kokt. Noko «Barna brukte ledd av E-arter til fløyter.
av lågen skal fyrst drikkast, for at utslettet De klemte leddet flatt i den ene enden»
ikkje skal slå inn. Resten skal ein so vaska (Egersund; også Stavanger).
seg yver heile lekamen med» (Davik). - De unge sporebærende skuddene, med det
«Avkok på allergisk utslett» (Gjemnes). - samme de kom opp om våren, og de under­
«Ble brent i peisen sammen med Nephroma jordiske knollene, er blitt spist av barn.
[se Peltigera aphthosa] og Linnaea» (Nor­ Denne skikken har i en påfallende grad vært
derhov). - «Kan brukes mot eksem» (Fro­ vanlig i T og Setesdal, slik at den der blir
land, gjaldt kanskje E.silvaticum). - «Ræ­ husket av den nålevende generasjon. Nå er
verompe eller kjærringrokk blev tørret og den kjent bare på forholdsvis få steder uten­
kokt og så blev et linklæde dybbet i avtræk­ for nevnte område; om den tidligere har
ket til å lindre smerter for helvedesild eller vært mer utbredt, er vanskelig å si.
risla, et ældgammelt husråd» (0. Moland). «Barn spiste jordnøtter som de fant under
Blant andre plager kjerringrokk har vært pløying» (Askim). - «Steinbær er knollene
brukt mot, nevnes: Astma (Målselv). Lunge­ på rotstokken, av en erts størrelse, svarte ut­
og brystsykdom (Elverum, se ovenfor un­ vendig, hvite· i 'kjøttet'. De ble spist og hadde
der gikt; Fjaler; Ålen). Blodoppkast (Krå­ smak som hasselnøtt. Man fant dem under
kerøy). Nervøsitet (Ørsta). Kreft (Hemse­ grøfte- og jordarbeid. Langs røysekanter på
dal). «Underlivsonder, særlig hos kvinner» bøen brukte barna å velte steinene om og

342