Page 356 - Planter og tradisjon

bindelse med skogsnelle, E.silvaticum, men - «Kjerrengrokk, jordbærblad og søterot
bare unntaksvis er det grunn til å tro at det [sisselrot] renska bloe og var god mot blære­
var bare denne arten og ingen annen som sjukdom og nyresjuke. Folk koker te av slike
skulle brukes. Det later ikke til at folk har ting» (Lurøy). - «Utkok av åkersnelle og
skjelnet mellom åkersnelle, E.arvense, og eng­ engsnelle ble drukket mot blærebetendelse»
snelle, E.pratense. (Skånland).
Kjerringrokk har fremfor alt vært middel Te av kjerringrokk skulle også være «blod­
mot plager i urinveiene, en bruk som sann­ rensende» (Førde; Surnadal; Snåsa; S. Var­
synligvis har sin rasjonelle forklaring i inn­ anger). «Mot blodurenslighet» (Snåsa).
holdet av forskjellige stoffer (saponiner, I alle deler av landet har det hett at te
flavoner, kiselsyre). Vanligvis ble den tatt i av kjerringrokk hjalp mot magesykdom (no­
form av avkok av det tørkete grønne som­ tert fra 20 h.). Til dels var det ikke spesifi­
merskuddet, som ble drukket; det hendte også sert hva slags plager det gjaldt, - det var
at den syke skulle sitte over et kar med «magemedisin», mot «mageverk», «vondt i
denne dampende vesken (notert fra Tjølling; magen», «dårleg mage», «helst mot kolerine»
Bolsøy, Halsa; Sørreisa, men sikkert også osv. «Kjerringrokk. Magemedisin. Blir brukt
brukt andre steder). Dette skulle hjelpe mot fremdeles, men nå kjøpt på apotek» (Askim).
nyresykdommer, blærekatarr, og vanskelig­ - « Vanndrivende og avførende» (Rakke­
heter med vannlating. I noen få tilfeller ble stad). - «Hyll- og kjerringrokkte mot kar­
det særlig brukt av kvinner. - Råd som dialgi» (Asker). - «Kjerringrokk ble tørket
disse er notert fra nesten 50 herreder. Noen og brukt som te mot forskjellige mavesyk­
få eksempler: «Den samles inn i tørt vær, dommer» (Nes Ak). - «Ein turka sumar­
renses og lufttørkes. Det koktes te av steng­ planta; mot dårleg melting kokte ein den og
ler og grener, og den er et utmerket middel drakk uttrekket» (Gyland). - «Reverumpe
mot blærekatar» (Vang He). - «Kjærring­ [E.silvaticum? OAH.] tørket som te, god for
rokk, før kalla vi det reverompe. Ble tatt før fordøyelsen» (Randesund). - «Bestemor, f.
St. Hans, lagt ut på papir til tørk, trukket 1840 og oppvokst på Hundvåg, samlet kjer­
som te, var godt mot blærebetennelse, enda ringrokk, tørket og hadde hengende i bun­
brukt» (Hedrum). - «Som te mot galle­ ter. Tok _noe av det på brennevin som dram
syke» (Nøtterøy). - «Som hjelp for urin­ mot vondt i magen» (Stavanger). - «Medi­
avføring var det helst skogsnellen som ble sinplantar frå gamalt kjenner eg ikkje andre
brukt, men også åkersnellen» (Gjerstad). - enn kjerringrokk, som dei koka the på til
«Ble brukt for ikke svært lenge siden som hjelp mot magesyke» (Nærbø). - Den ble
medisin for blærekatarr. Måtte samles inn før også brukt mot magesår (Sande V; Meråker,
St. Hans. Av plantene blei kokt te som den Ogndal, Snåsa; mot «buk-illt», Skjervøy).
syke skulle drikke. Dette hjalp for dem som Også mot gikt har kjerringrokk vært et
hadde vondt for å late urinen» (Spangereid). populært og gammelt middel (notert fra 17
- «Dreiv stein or blåsa» (Aurland). - «Eg h.) og blir til dels brukt fremdeles. Eks.:
hugsar at bestefar bruka tørka kjerringrokk «Tørket og kokt som middel mot gikt. Har
og einebær til the og drakk mot smerter av også vært mye brukt som et bra legeråd mot
urin» (Jølster). - «Te av kjerringrokk vart brystsjuker, særlig forkjølelse» (Elverum, ut­
brukt for å unngå prostataoperasjon» (Jøls­ trykkelig oppgitt for E.silvaticum; mot gikt
ter). - «Trollkjerringrokk (snelle) vart nytta også Aurskog). «Mot ikt (gikt) brukar ein
som dampbad for underlivssjukdomar» låg av iktegras eller kjerringrokk» (Kinn).
(Bolsøy). - «Kjerringrokk vart ofte samla «Blei plukket før St. Hans, tørket og kokt
i slåtten, bunta saman og tørka. Kjerring­ til the. Gammelt råd mot gikt» (Strinda).
rokklåg vart særleg av kvinner nytta ved «Kjerringrokk og skjede-bene [identitetuviss.
blæresjukdomar» (Syvde). - «Ble kokt og OAH.] begge disse har vori nytta i drikk
slått sammen med et avkok av Arctostaphy­ mot gikt» (Hålandsdal). - «Kjerringrokk
los uva-ursi, mot blærebetendelse» (Stjørna). [te] søtet med honning (sukker kan ikke bru-

341