Page 355 - Planter og tradisjon
P. 355

trøstebær;  det  skulle  være  fordi  bærene  var
         til trøst når en var tørst.»
           Svartbær  Folldal,  Kvikne.  - Grisebær
         Grue; Lom.
           Pissbær  Feiring;  Kvikne;  Lardal  (pis'se­
         bær).  De følgende mest pessbær: Budal, Gei­
        tastrand,  Hølonda,  Leinstrand,  Oppdal,
         Selbu,  Skaun,  Soknedal,  Tiller.  - Migbær,
         migebær Fåberg,  S.  Fron,  V.  Gausdal,  0.
         Gausdal;  Lardal;  Sokndal.  - Migardall  N.
         og  S.  Fron  (-dell), V. og 0. Slidre  (mego-),
         Øyer  (-dell);  Nes  B  (megdall);  Hjartdal
         (Tuddal,  megdall).  - PessravaU  Kvikne;
         Rindal  (en  meddeler:  pessraball);  Hemne,
         Meldal,  Oppdal,  Rennebu,  Støren  (navnet
         har vært vanlig  brukt  i  de nevnte  strøk  av
         Trøndelag, men går nå ut av bruk).


         EPILOBIUM  MONTANUM  L.,  KRATT­
         MJØLKE,  og  andre  arter  av  Epilobium.
        Hele  landet.  - Hvis  folk  overhodet  har   Fig.  95. Åkersnelle, Equisetum arvense.  Vårskudd  med
         lagt  merke til de  mindre  artene  av  denne   sporehus i  toppen. - H. Messe! for NRK.
         slekten, har de iallfall ikke hatt noen grunn
         til å skjelne mellom dem. Navnet  mjølke  er   Åkersnelle,  eller som  den i  denne  forbin­
         blitt  oppgitt  noen  få  steder,  men  kan  være   delse mest  blir  kalt:  kjerringrokk,  har  vært
         kommet fra bøker.                         og er en av  de mest brukte planter i  folke­
           Raudsottegras  Bolsøy.  Navnet  brukes  el­  medisinen.  Slik  bruk  har  tydeligvis  gamle
         lers  bl. a.  om  Geranium  robertianum,  men   røtter. Men noen av de kurene som blir opp­
         mottatt  prøve  i  dette  tilfelle  var  E.monta­  gitt,  er kommet  til  i  nyere  tid  gjennom  po­
         num.  «Mot  rødsott  hos  dyr,  en  sykdom  de   pulære legebøker, for eksempel Kneipps, eller
         of te  får  når  det  er  varmt  om  sommeren   på  andre  måter,  og  idag er  kjerringrokk  så
         (blod  i  urinen).  Rødsottegraset tørket  vi  og   populær  som  noensinne.  Folk  samler  nok
         hengte bort i tilfelle noen dyr fikk rødsott.»   mindre av den til eget bruk, men meget be­
         Navnet og bruken må henge sammen med at   tydelige kvanta blir ;olgt i håndkjøp på apo­
         stengelen ofte er rød, noe som  den alltid er   tekene.  Under begge  verdenskrigene  ble  det
         hos Geranium robertianum.
                                                   organisert innsamling av den.
                                                     Opplysningene om folkemedisinsk bruk av
         EQUISETUM  ARVENSE  L.,  ÅKER­            kjerringrokk  går  fra  Kråkerøy til  $-Varan­
         SNELLE.  Vanlig  på  leirjord  over  hele  lan­  ger.  I  nesten  alle  tilfeller  er  det det grønne
         det,  of te som ugras. - Denne arten er alene  sommerskuddet som blir brukt, men planten
         om  å  ha  bleke  vårskudd  med  sporestand  i   skulle  helst  samles  tidlig,  før  St.  Hans;  un­
         toppen,  så  på  denne  tid  blir  den  ikke  for­  dertiden  blir  det  uttrykkelig  sagt  at  den
         vekslet med andre. De grønne  sommerskud­  skulle tørkes i  skygge. Når det var bruk for
         dene derimot  ligner  så meget på noen av de   det,  ble  det  laget  avkok  (låg,  te),  som  ble
         andre  artene  av  Equisetum at de  ikke  alltid  drukket, men som også kunne brukes utven­
         blir holdt fra hverandre. Derfor vil noen av   dig.  I  noen få tilfelle er uttrykkelig oppgitt
         de  følgende  opplysningene  også  gjelde  for   at det var  vårskuddet som ble brukt  (Elve­
         engsnelle,  E.pratense, til dels også skogsnelle,   rum, Høyland, Mosvik). Noen få av de føl­
         E.silvaticum, o. fl.                      gende  opplysningene  er  blitt  oppgitt  i  for-

         340
   350   351   352   353   354   355   356   357   358   359   360