Page 31 - Planter og tradisjon

mermenn, men også de fleste andre. Særlig vis m., men også n. er notert (Suldal; Moda­
gamle furuer i fjellbandet viser ofte dette len, Ullensv.; Aurland, Eid, Førde, Hafslo),
forholdet i ekstrem grad (se Pinus). Det kan og basti (Forsand ; Modalen, samme medd.
være viktig for brukbarheten av trevirket. også bastet).
Ett eksempel : « Vridd trevokster på fura var Bast spilte en særlig stor rolle i forbin­
mykje vanleg på armodsstader noko høgt. delse med bastereip av lind (se Tilia).
Men slik vokster var ikkje uvanleg på treslag
som hatl og hegg [heller], og særleg heggen
kan vera lei slik, i god og næringsrik jord i 6. Sevje, save
solliar ned . mot fjorden. Denne vridinga En kan skjelne mellom save og sevje:
kunne vera båe leier, og det for båe desse Save, m., vekstlaget (meristemet, kam­
treslaga. No vart hatl og hegg mykje brukt biet) mellom barken og veden sammen med
til tunneband, og då kunne slik vrangskap de nærmest tilstøtende, saftfylte cellene. I
vera rett lei, og surne gonger var vridinga så den tiden celledelingen foregår, har cellene i
stor at bandastaken endefram måtte vrakast. vekstlaget ganske tynne vegger, som lett går
Bandastakane vart kløyvde med diksel» i stykker, så at barken da løsner fra veden
(Strandeb.). (sml. seljefløyte, Salix caprea).
Om «vridd» furu i laftehus, se Pinus. Sevje, f., er saften som stiger i treet, i de
levende eller iallfall funksjonsdyktige led­
ningscellene som grenser opp til vekstlaget.
5. Bark Om våren står den under et visst trykk. Den
Ordet bark, m., har vært l i tterært forankret inneholder noe sukker og smaker godt, der­
og dermed favorisert; ellers er bork utbredt for har det vært populært å tappe den ut fra
overalt hvor ikke andre uttaleformer har bjørk (se Betula), likeledes har barn, og
fortrengt det, f. eks. børk, bærk. voksne med, hatt glede av å skrape og spise
Korp, notert bare på Vestlandet, blir ofte save når anledningen bød seg (se særlig Be­
sagt om tykk korkbark, spesielt på eldre tula), - av «alm- og seljegreinene når dei
stammer av lavlandsbjørk, men også furu, vaksne flysja borken av dei um våren i f6r­
alm, osp o. a. «De 'korpet' kubbene, dvs. knipa» (Forsand).
skavde ytterbarken av» (Vik SF). - Hort, Terminologien save/sevje er ikke fast fik­
m., Harran (korken ytterst i barken). - sert, og begrepene kan bli forvekslet, slik at
Never, se Betula. noen for eksempel vil si at barna drakk sa­
Bast er navnet på den hvite innerbarken ven, eller at de skrapte sevje. Det kan også
som i større eller mindre mengde fins i de hete: «Save er både saften som stiger, og la­
i
forskjellige treslag. Stundom blir ordet like­ get den stiger » (Elsfj.).
som i botanikken brukt spesielt om det fiber­ Det som foregår når saf ten stiger i treet,
vevet som utgjør en del av innerbarken, sær­ blir ofte betegnet ved det intransitive verbet
lig velutviklet i lind og alm (s. d.). Men el­ å sva, det svar, det svadde (Østl. - Ho).
lers er det gjerne hele innerbarken som blir Ordet kan også bety at barken løsner: «Pipe,
kalt bast. Det heter ofte at «barna eter alme­ pipe vi'du sva» (se Salix caprea), eller «bor­
bast» eller «almebast blir malt til mjøl». kjen svar» (Kinsarvik). Men verbet blir også
Derfor kan en få opplysninger som følgende brukt transitivt: «Dei svadde alm» (Etne).
(alle eksemplene gjelder alm): «Basten til - Tilsvarende ord fra SF og nordover er
borkebrød» (Flesberg). - « M atmose vart løpe, løype; 'bjørka løyp' (Oppdal), 'å løyp
knadd i lag med almebast» (Hjartdal; det bjørk' (Salangen). 'De løft bjørka; å løpe,
samme i Seljord). - «Bom et almebast, løft, løft' (Singsås), 'borken vart løypt om
'kjednebast', kalla so fordi ho låg nærast ve­ våren', 'dei løypte borken av furu' (Vel­
den og var best til å blanda i brødet» (Ulvik; fjord). Det kan også hete at 'treet gjekk'
også Kinsarvik og Eid SF). - «Basten til (Fjaler; Syvde). Tiden når det foregår, kan
mjøl» (Vik SF, også Hafslo). - Bast vanlig- hete 'svaetida' (Østl.), 'svavålen' (Modalen),

1 6